1. Dyp rotstruktur: Parksilrekne har et kraftig rhizomnettverk (underjordiske stengler) som kan vokse opptil 3 meter dypt og 7 meter i omkrets fra moderplanten. Fjerner du bare den synlige delen, vil røttene raskt sende opp nye skudd.
2. Spredning via små rotbiter: Selv små rotfragmenter (så lite som 1 cm) kan utvikle seg til nye planter. Luking kan derfor føre til utilsiktet spredning hvis rotbiter etterlates i jorda.
3. Rask gjenvekst: Planten vokser raskt og kan komme tilbake med fornyet kraft etter luking, spesielt hvis røttene ikke fjernes fullstendig.

Effektive metoder for bekjempelse:

1. Graving: Grav opp så mye av rotsystemet som mulig, men vær ekstremt nøye med å fjerne alle rotbiter. Dette kan være tidkrevende og ofte nødvendig å gjenta flere ganger.
2. Dekking: Dekk området med lystette materialer (f.eks. tykke presenninger eller geotekstil) i flere år. Dette hindrer fotosyntese og svekker planten over tid.
3. Dampbehandling: For større områder kan dampbehandling være en effektiv metode. Teknologier som SoilSteam kan utrydde både røtter og frø i jorda ved hjelp av varm damp.
4. Kontinuerlig klipping: Hyppig klipping (hver 2-3 uke) kan etter flere år svekke planten. Klippet materiale må fjernes forsvarlig for å hindre spredning.
5. Sprøyting: Kontakte en spesialist med tillatelse til å bruke kjemikalier. Han kan sprøyte bestanden. En slik behandling vil kreve at sprøytingen blir gjentatt opptil flere ganger per sesong og det må følges opp over flere år. Mange ønsker også å unngå bruk av kjemiske plantevernmidler i private hager da dette kan ha negative effekter på miljøet.

Uansett hvilken metode som velges så vil det være fornuftig å tilkalle profesjonell hjelp. SoilSteam løser problemet umiddelbart og med kun en behandling. Problemet er at dette er store og komplekse maskiner slik at det ikke vil være økonomisk og operasjonelt gjennomførbart å gjøre dette på små volumer. Alle andre metoder vil kreve oppfølging og repeterende behandling over flere år.

The post 3 grunner til hvorfor profesjonelle skal fjerne Parkslirekne appeared first on SoilSteam International.

Mye av maten vi finner i butikkhyllene i dag er produsert i substrat. Substratet kan være basert på ulike råvarer, hvor torv og knust kokosnøtt skall er de mest brukte. Problemet er at substratene kun blir brukt en gang. Grunnen til dette er at det er fare for at sopp og andre skadegjørere etablerer seg i substratet under dyrking, og slike skadegjørere kan ødelegge avlingene. Sterilisering og gjenbruk av substratet vil være et av de viktigste miljøtiltakene for drivhusproduksjon på verdensbasis:

1. Bærekraft og miljøhensyn

• Redusert torvuttak: Torv er en ikke-fornybar ressurs som tar tusenvis av år å dannes. Store mengder torv brukes i drivhusproduksjon, men utvinning av torv frigir CO₂ og bidrar til klimaendringer. Gjenbruk av torv kan drastisk redusere behovet for ny torv.
• Mindre avfall: Brukt substrat kastes ofte eller håndteres som avfall. Hvis det steriliseres og gjenbrukes, reduseres mengden avfall betydelig.
• Oppfyllelse av fremtidige miljøkrav: Flere land vurderer å innføre restriksjoner på torvbruk i landbruk og hagebruk (f.eks. Storbritannia planlegger utfasing av torv i hageprodukter). Gjenbruk kan være en del av løsningen på nye krav.  
• Mindre transport og bruk av ferskvann: Kokosmasser produseres i fjerntliggende strøk og må fraktes over lange avstander. Det benyttes dessuten store mengder ferskvann under produksjonen, ferskvann som heller skulle gått til lokal befolkning.  

2. Økonomiske fordeler for substratdyrkere

• Reduserte kostnader: Å kjøpe nytt substrat er dyrt. Hvis dyrkere kan bruke det samme substratet flere ganger uten å miste kvalitet, kan man spare store summer. Dette vil kunne komme forbrukerne til gode gjennom lavere priser.
• Forutsigbarhet i produksjonen: Import av substrat er sårbart for forsyningskjedeproblemer. Gjenbruk av eksisterende substrat gir dyrkere større stabilitet.

3. Dokumentert effekt

• Dampbehandling fjerner sykdommer: Dampsterilisering er en velkjent metode for å eliminere sopp, bakterier og nematoder fra jord og substrat. Studier viser at planter dyrket i dampbehandlet substrat ofte har like god vekst somde som dyrkes i nytt substrat.

Oppsummert vil gjenbruk av substrat være et viktig tiltakinnen bærekraftig landbruk. Det vil bidra til reduserte klimagassutslipp, lavere kostnader for dyrkere og tilpasning til strengere miljøreguleringer.

SoilSteam samarbeider med Europas ledende forskningsmiljø innen drivhusproduksjon, Proefcentrum Hoogstraten, med å dokumentere at damping av substrat er en fremtidsrettet løsning. De første maskinene tilpasset gjenvinning av substrat er klare for levering i 2025.

The post 3 Grunner til at du skal Gjenbruke torv og kokosmasse (substrat) i drivhusproduksjon appeared first on SoilSteam International.

Bakgrunnen for at torv og kokosmasse (heretter kalt substrat) har blitt så populært er at det er et rent vekstmedium som er homogent og helt fritt for sopp og andre skadegjørere. Substrat blir i økende grad benyttet til produksjon av frukt, planter og grønnsaker i veksthus som et alternativ til jord. Problemet er at etter bare én sesong kan man ikke lenger være sikker på at substratet er rent. Derfor kan ikke produsenten risikere å bruke substratet på nytt, da dette kan føre til dårlig avling – en risiko bonden ikke kan ta. Dette er selvfølgelig ikke bærekraftig. Heldigvis finnes det en løsning.

Innovativt samarbeid for bærekraftig produksjon

I samarbeid med forskningsavdelingen til en av Europas største aktører innen jordbærproduksjon, Proefcentrum Hoogstraten, har SoilSteam gjennomført tester for å kunne gjenbruke substrat. Peter Melis, forskningssjef hos Proefcentrum Hoogstraten, er svært optimistisk:

– Vi har stort fokus på bærekraft i vår produksjon. Likevel er det et faktum at mye av jordbærproduksjonen foregår i substrater som ikke kan gjenbrukes. Det er store miljøproblemer knyttet til uttak av substrat, og derfor kan varmebehandling og gjenbruk være en nøkkel til mer bærekraftig produksjon. Etter å ha bistått SoilSteam under testing har jeg store forhåpninger til at denne metoden kan gjøre gjenbruk mulig, sier Melis.

Lovende tester med SoilSaver 5

Proefcentrum Hoogstraten og SoilSteam har samarbeidet om å dampbehandle 10 m³ substrat som allerede er brukt i jordbærproduksjon. Etter damping vil forskerne hos Hoogstraten forsøke å dyrke nye jordbær i det varmebehandlede substratet og sammenligne resultatene med jordbær dyrket i nytt substrat. Forskning viser at man kan oppnå like gode resultater med dampet/sterilisert substrat som med nytt – noe vi nå ønsker å verifisere dette.

Potensial for global endring

Dersom resultatene er positive, kan dette åpne helt nye muligheter for bærekraftig gjenbruk av substrat. Oddbjørn Bergem, daglig leder i SoilSteam, sier:

– Vi har dampet jordmasser i mange år, men det er spennende å få mer erfaring med denne typen substrater. Selve operasjonen har gått etter oppskriften, og vi er heldige som får jobbe med et så dedikert team hos Proefcentrum Hoogstraten. Her vil vi få solid dokumentasjon på om dampbehandlet substrat fungerer like godt som nytt. Vi leverer allerede maskiner til anleggsbransjen for å resirkulere jord i byggeprosjekter. Nå er vi klare med en mindre maskin som er tilpasset dette markedet avslutter Bergem.

Null CO₂-utslipp med ny teknologi

Dampingen i Hoogstraten, Belgia, ble gjennomført med den splitter nye SoilSaver 5-maskinen fra SoilSteam. Dette er en 100 % elektrisk maskin, noe som betyr at prosessen er helt uten CO₂-avtrykk. Dette gjør teknologien til et bærekraftig alternativ som ikke bare reduserer miljøbelastningen knyttet til substratproduksjon, men også selve gjenbruksprosessen.

Du kan se en kort film av prosessen her

The post Bærekrafts prosjekt med stort potensial: Gjenbruk av substrater kan forbedre jordbærproduksjon appeared first on SoilSteam International.

Et steg mot en grønnere fremtid
Tradisjonelt blir store mengder forurenset eller biologisk kontaminert jord deponert, noe som bidrar til unødvendig ressursbruk og miljøbelastning. Gjennom samarbeid med SoilSteam International, som leverer avansert dampteknologi for jordrensing, tar Kinn kommune et viktig steg for å sikre at jordmassene ikke bare blir renset, men også kan brukes på nytt i fremtidige prosjekter.

– Vi er stolte over å gå foran som et godt eksempel på hvordan bygge- og anleggsprosjekter kan gjennomføres på en mer miljøvennlig måte. Gjenbruk av rensede jordmasser reduserer behovet for nye uttak av jomfruelige masser og minimerer transportbehovet, sier Inge Andre Fosse Ytredal, anleggsleder i Mesta.

Effektiv dampbehandling gir rent resultat
Prosessen innebærer at jordmassene graves opp, grovsorteres for å fjerne store steiner, og mellomlagres før de går gjennom et sorteringsverk og SoilSteams dampmaskin. Dampbehandlingen eliminerer effektivt uønskede frø, plantesykdommer og andre biologiske kontaminanter uten bruk av kjemikalier. Dette sikrer at jorden kan gjenbrukes uten bekymring for at avlingen ødelegges– Vår teknologi gir en miljøvennlig metode for å rense jordmasser, og det er inspirerende å samarbeide med en kommune som Kinn som ser verdien i å satse på bærekraftige løsninger, sier Hans Kristian Westrum, Salgsjef i SoilSteam International. «Vi har sett at Vegvesenet i fjor satte fokus på gjenbruk av jord da de valgte Dokka Entreprenør til å gjennomføre et veiprosjekt på Jevnaker. Dette førte til at 4000 tonn med jord ble gjenvunnet. Nå ser vi at både fylker og kommuner begynner å bli nysgjerrig på dette og hyggelig både for oss og for miljøet at Kinn kommune nå velger denne bærekraftige løsningen», sier han.

Kostnadseffektivt og miljøsmart
Selv om tiltaket innebærer en kostnad knyttet til selve dampbehandling har vi satt denne kostnaden opp mot alternativet som var transport og deponering av disse jordmassene. Således ble det rimeligere for oss å dampbehandle og gjenbruke jorden, sier Jorunn Reisæter som er Klima og Miljørådgiver i Kinn kommune. I tillegg kommer de betydelige miljøgevinstene, som er vanskelig å sette en prislapp på, avslutter hun.

Fremtiden for byggeprosjekter i Norge?
Med Kinn kommune som første kommune ut kan dette initiativet inspirere andre kommuner og entreprenører til å tenke nytt om håndtering av jordmasser. Bærekraftige løsninger som dette kan snart bli normen fremfor unntaket i norsk anleggsbransje.

The post Kinn kommune tar ledelsen i bærekraftig anleggspraksis: Første kommune i Norge som velger dampbehandling av jordmasser med Parkslirekne for gjenbruk i prosjekt. appeared first on SoilSteam International.

 På bakgrunn av dette er vi i SoilSteam med i arbeidet med å lage en Norsk Standard for varmbehandlet jord. Denne vil sørge for at kjøpere av jordmasser kan sikre seg at jorden er varmebehandlet og dermed fri for skadelige organismer og ugresss. Dampet jord er i ferd med å bli populært blant anleggsgartnere, og her forklarer vi hvorfor:

En av de største utfordringene for anleggsgartnere er ugress som konkurrerer med plantene gir ekstrakostnader og merarbeid. Ved å bruke dampbehandlet jord vil man langt på vei unngå dette. Man vil også begrense behovet for kjemiske sprøytemidler. I tillegg vil bruk av dampbehandlet jord gi en mer fornøyd kunde. Ugress vokser raskt og dersom man skal holde ugresset borte hele sesongen så vil det kreve at man er til stede og luker minst en gang per måned. I en hektisk sommersesong så er det vanskelig å gjennomføre i praksis og dermed vil beplantningene til tider ikke se veldig bra ut. Dette unngår man dersom man har brukt dampbehandlet jord. Her vil det stort sett være ugressfritt uten at det påløper vedlikeholdskostnader. Dermed kan man rettferdiggjøre og kjøpe inn en varmebehandlet jord. En noe høyere pris vil gi en mer fornøyd kunde og lavere vedlikeholdskostnader i etterkant.

For anleggsgartnere som ønsker å levere høykvalitetsresultater med minimalt vedlikehold og ingen bruk av sprøytemidler, er dampet jord det rette valget.

Hva tenker du? Vil du bruke dampet jord i ditt neste prosjekt? Kontakt oss for å komme i kontakt med aktører som kan tilby dampet jord.

The post Grunnen til at Anleggsgartnere Velger Dampet Jord i Park- og Hageprosjekter appeared first on SoilSteam International.

Hvorfor varmebehandling?

Når jord flyttes i forbindelse med anleggsarbeid eller jordbruk, kan den inneholde skadelige organismer som sprer seg til nye områder. Tradisjonelt har dette ført til strenge restriksjoner, inkludert forbud mot flytting av infisert jord. Nå vurderes varmebehandling som en løsning som både sikrer jordkvaliteten og beskytter miljøet mot spredning av uønskede arter.

Varmebehandling av jord innebærer å varme opp massene til temperaturer som dreper frø, planteskadegjørere og mikroorganismer. Denne prosessen, som forventes å bli del av Norsk Standard, kan potensielt revolusjonere håndteringen av problemjord i Norge.

Bilde: Norske myndigheter har nå åpnet for å kunne gjenbruke jord med skadegjørere etter damping.

Gevinstene for miljø og samfunn

Dette tiltaket representerer en vinn-vinn-situasjon for både miljøet og samfunnet:

1. Reduksjon av avfall: I stedet for at infisert jord må deponeres, kan den nå renses og brukes på nytt.
2. Bevaring av matjord: Jord er en verdifull ressurs, og gjenbruk bidrar til bærekraftig ressursforvaltning.
3. Forebygging av miljøskader: Varmebehandling hindrer spredning av skadelige arter som kan true biologisk mangfold og jordbruksproduktivitet.

Veien videre

For at denne metoden skal bli en suksess, kreves samarbeid mellom offentlige etater, entreprenører og teknologiutviklere. Mattilsynet fremhever viktigheten av planlegging og nøye kartlegging før oppstart av prosjekter, samt søknader for tillatelse ved flytting av infisert jord.

Dette er en oppmuntrende nyhet for aktører innen anleggsarbeid og landbruk, og det viser at Norge tar konkrete grep for å møte fremtidens utfordringer på en bærekraftig måte. Varmebehandling av jord kan bli et eksempel til etterfølgelse for andre land som ønsker å kombinere miljøvern med effektiv ressursbruk.

Nå ser vi frem til implementeringen av Norsk Standard for varmebehandling av jord – et viktig skritt mot en grønnere fremtid!

The post Norske myndigheter åpner for dampbehandling av jord for bærekraftig gjenbruk appeared first on SoilSteam International.

Kvalitetsutfordringer i Jord
En av de største bekymringene i dag er den forverrede kvaliteten på dyrkbar jord. Globalt er omtrent 33 % av jorda forringet, enten som følge av erosjon, forurensning, deponering eller utarming av næringsstoffer. Dette skyldes hovedsakelig uholdbare landbruksmetoder, tung bruk av kjemikalier og kunstgjødsel, og skadelige organismer i jorden. Disse praksisene fører til tap av biologisk mangfold i jorda og til en nedgang i viktige jordorganismer som bidrar til nedbrytning av organisk materiale og sirkulering av næringsstoffer.

Volumtap og Jordforsegling
Urbanisering har også ført til økende tap av jordvolum. I takt med utbyggingen av byområder, veier og industriområder blir store landområder dekket av asfalt, betong eller andre ugjennomtrengelige materialer, et fenomen kjent som jordforsegling. I Europa anslås det at 890 km² jord forsegles hvert år, noe som bidrar til mindre dyrkbar jord og reduserer jordens evne til å absorbere vann, øke flomrisiko og redusere vannlagringskapasiteten.

Fokus på Bærekraftig Jordforvaltning
Det finnes en økende trend mot bærekraftige metoder for jordforvaltning, som agroskogbruk, regenerative jordbrukspraksiser og minimal jordbearbeiding (pløying). Slike metoder tar sikte på å gjenoppbygge jordens struktur og innhold av organisk materiale, noe som bidrar til å øke jordens fruktbarhet og kapasitet til å holde på vann og CO2. Bærekraftig forvaltning kan også bidra til å bremse erosjon og redusere tap av jordvolum på lang sikt.

Innovative Teknologier og Løsninger
Teknologiske fremskritt spiller også en viktig rolle i bevaringen av jordens kvalitet og volum. En rekke innovative løsninger har blitt introdusert, som digital overvåking av jordsmonn, bruk av droner til å analysere næringsstoffer og fuktighet, og utvikling av maskiner som kan rense forurenset jord og gjenvinne dyrkbar jord. Et eksempel er vår SoilSaver, som effektivt bekjemper skadelige mikroorganismer uten å forurense jorden med kjemikalier, samt eliminerer frø og plantedeler fra invasive arter, noe som ellers ville ha krevd deponering av store mengder jord.

En Vei Videre
For å sikre jordens kvalitet og volum er samarbeid mellom landbruket, teknologisektoren og myndigheter avgjørende. Verdens Jord Dag gir oss en mulighet til å reflektere over hvordan vi kan ta bedre vare på vår mest verdifulle ressurs. Å støtte bærekraftige forvaltningsmetoder, øke bruken av innovative teknologier og engasjere samfunnet i bevaringen av jord kan være nøkkelen til å opprettholde produktiv jord for fremtidige generasjoner.

The post Vi markerer verdens jord dag den 5. Desember appeared first on SoilSteam International.

Jordens kritiske tilstand

Ifølge FN er omtrent 33 prosent av verdens jord moderat til alvorlig forringet som følge av erosjon, komprimering, forsuring, og i forbindelse med bygging av bygninger, vei og bane blir store mengder jord vært år kjørt til deponi. I Europa alene anslås det at 970 millioner tonn jord går tapt årlig som følge av erosjon. Dette betyr at vi mister matjord mye raskere enn den naturlig kan regenereres. Et slikt tap truer ikke bare matsikkerheten, men svekker også jordens evne til å regulere vann og karbon. Uten sunn matjord er det umulig å produsere tilstrekkelige mengder mat på lang sikt. Flere land i EU har nå høye skatter ved deponering av jord og noen har til og med lagt ned forbud mot det.

EU tar grep – Jordbeskyttelse på linje med vann og luft

I juli 2023 annonserte EU-kommisjonen et lovforslag som skal gi juridisk beskyttelse til jordsmonn, på samme måte som vann- og luftkvalitet har vært regulert de siste tiårene. Dette er et stort skritt fremover, ettersom jordressurser i mange land tidligere har blitt forvaltet fragmentert eller uten klare regler for langsiktig bevaring.

Den foreslåtte loven vil trolig inkludere tiltak for å bekjempe jordforringelse og erosjon, samtidig som den vil fremme bærekraftig landbruk og redusere tapet av organisk materiale i jorda. Det vil også sette fokus på å redusere forurensning fra kjemikalier, overflødig gjødsel og andre forurensninger som skader jordstrukturen og livet som lever der. Det vil heller ikke lenger være rom for å deponere jordmasser der det strengt tatt ikke trengs. Både i Holland/Belgia og i UK snakker man nå om Jord-hotell og jord-sykehus.

Hvorfor strengere regelverk er nødvendig

1. Matvaresikkerhet: Forringelsen av matjord truer vår evne til å dyrke nok mat til en voksende befolkning. Sunn jord er essensiell for å sikre at vi har næringsrik mat i fremtiden.
2. Biodiversitet: Jordsmonnet er hjemmet til et enormt økosystem av mikroorganismer og smådyr som er avgjørende for plantevekst og økosystemets helse. Når jorda forringes, trues disse livsformene, noe som kan ha kaskadeeffekter gjennom næringskjeden.
3. Klimakrisen: Jord spiller en sentral rolle i karbonlagring. Godt vedlikeholdt jord binder karbon og bidrar til å redusere klimagassutslippene. Når jord forringes, frigjøres karbonet, noe som bidrar til klimaendringer.
4. Erosjon og katastrofer: Uten beskyttelse blir jorda mer utsatt for erosjon. Dette fører ikke bare til tap av matjord, men kan også øke risikoen for flom og andre naturkatastrofer, som ødelegger landområder og samfunn.

Hva betyr dette for fremtiden?

EU’s initiativ representerer et paradigmeskifte i hvordan vi ser på og behandler jord. Ved å innføre strengere regelverk for jordbeskyttelse, legger EU grunnlaget for en mer bærekraftig fremtid der landbruk, natur og klima kan sameksistere. Dette er avgjørende i en tid hvor vi står overfor en global matkrise og økende miljøutfordringer.

Men det er også viktig at land utenfor Europa følger etter. Jord er ikke en uendelig ressurs. Den må behandles med respekt og forsiktighet, og vi trenger internasjonale samarbeid og retningslinjer som sikrer at vi beskytter denne ressursen for kommende generasjoner.

Oppfordring til handling

Forbrukere, bønder, og politiske beslutningstakere må alle spille sin rolle i å beskytte jordsmonnet. Bønder kan adoptere mer bærekraftige praksiser som regenerativt landbruk, mens forbrukere kan støtte lokale produkter og kreve at jordressursene ivaretas på en skikkelig måte. Samtidig må vi alle presse på for at politikere implementerer og håndhever lovgivning som sikrer at jord blir behandlet med samme forsiktighet som vann og luft .

Rethink food skrev en meget god artikkel om dette tema for noen måneder siden.

The post Hvorfor vi trenger strengere regelverk for å beskytte matjord – EU tar grep appeared first on SoilSteam International.

Bilde 1 og 2: 4000 tonn med jord ble dampet av Dokka Entreprenør på Jevnaker i Norge sommeren og høsten 2024. I disse områdene vokser gress og trær allerede fint uten tegn til ugress. Foto: Benedikte Watne Oliver, Vegvesenet.

Ingen ugress i dampet jord

Gjennom omfattende testing av ulike typer jord, inkludert vanlig anleggsjord med tilsatt sand og myr, har det vist seg at ingen ugress overlever i dampet jord. I et nylig eksperiment gjennomført av SoilSteam International ble jorden dampet til henholdsvis 70°C og 90°C, før det ble plantet raigress i den. Resultatene viste tydelig at ugresset ikke spirte i den dampede jorden, mens det i kontrollen (udampet jord) vokste betydelige mengder ugress allerede etter to uker. Dette understreker at damping effektivt eliminerer ugresset og gir et rent underlag for planter som skal vokse.

Bedre vekstforhold i dampet jord

Men det er ikke bare fraværet av ugress som gjør dampet jord fordelaktig. Testene viste også at plantene som ble dyrket i dampet jord, vokste bedre enn de som ble dyrket i udampet jord. Spesielt raigresset, som ble plantet i dampet jord, viste en betydelig bedre vekst – både i høyde, tetthet og grønnfarge. Etter omtrent en og en halv måned hadde raigresset i dampet jord vokst 24 cm, mens det i den udampede jorden kun hadde vokst 16 cm.

Forbedret rotutvikling

Et annet viktig funn i testene var at plantenes røtter utviklet seg mye bedre i dampet jord. Når pottene med raigress ble tømt, viste det seg at rotsystemet var mer omfattende og bedre utviklet i den dampede jorden. Dette indikerer at plantene får bedre tilgang til næringsstoffer og vann i den dampede jorden, noe som fremmer sunnere vekst.

Bilde 5 og 6: Bildene viser tydelig at det har vært bedre vekst i gresset som har vokst i dampet jord (til høyre i begge bildene) kontra den ubehandlede anleggsjorden.

Konklusjon

Damping av jord er en svært effektiv metode for å eliminere ugress, samtidig som det gir planter bedre vekstvilkår. Raigresset i forsøket vokste raskere og tettere i dampet jord, og ingen ugress overlevde etter damping. Dette gjør damping til en ideell løsning for alle som ønsker å dyrke frukt, grønnsaker eller blomster uten å bekymre seg for konkurrerende ugress.

The post Vokser plantene i dampet jord? appeared first on SoilSteam International.

Hvor mye jord må graves bort?

Parkslirekne har et komplekst rotsystem, kjent som rhizomer, som kan strekke seg dypt ned i bakken. For å sikre at all knotweed er fjernet og ikke kan vokse opp igjen, må man vanligvis grave ut minst 3 meter i dybden og opptil 7 meter i bredde fra plantens utgangspunkt. Dette skyldes at selv små fragmenter av rhizomene kan føre til ny vekst. Hvis det ikke utføres grundig, kan planten lett spire på nytt og fortsette å spre seg. Det betyr at man i ytterste konsekvens kan måtte grave opp 460 m3 med jord for å fjerne en plante. Det tilsvarer 23 lastebil lass!

“I verste fall må 460 m3 jord deponeres for å forhindre at 1 Parkslirekne sprer seg”

Å deponere jord som inneholder Parkslirekne er lite bærekraftig. Deponering innebærer betydelige kostnader, både i form av transport og avgifter for deponiplass. Dessuten øker det behovet for nye deponiområder, noe som i seg selv er en miljøbelastning. Jord som deponeres, må behandles som spesialavfall, og feil håndtering kan føre til at planten sprer seg fra deponiområdet til nærliggende land.

Å legge denne jorden på deponi er heller ikke bærekraftig. Deponering bidrar til økt CO₂-utslipp grunnet transport, og det fratar oss ressurser i form av jord som ellers kunne vært brukt i bygg- og anleggsprosjekter. Det blir dermed en kortsiktig løsning som har negative konsekvenser for både miljøet og økonomien.

En langt mer bærekraftig tilnærming er å gjenvinne den infiserte jorden med en SoilSaver. SoilSaver-metoden innebærer at man dampbehandler jordmassene slik at Parkslirekne (og annet ugress) ikke overlever. Denne prosessen resulterer i at jorden kan gjenbrukes i stedet for å gå til deponi.

Fordeler med SoilSaver inkluderer:

1. Reduserte kostnader: Ved å gjenvinne jorden reduseres transport- og deponeringskostnader betydelig. Man kan bruke jorden på nytt lokalt, noe som gjør det økonomisk mer lønnsomt.
2. Miljøgevinst: Gjenbruk av jord bidrar til redusert CO₂-utslipp. Både transport og behov for nye deponiområder minimeres. Dessuten vil gjenbrukt jord binde CO₂ mens jord som deponeres vil avgi Metan. Gjenbruk med SoilSaver reduserer også behovet for å hente ut ny jord fra naturlige kilder, noe som beskytter miljøet.
3. Bærekraftig ressursbruk: Ved å gjenvinne jorden utnytter man ressursene bedre. Jord er en verdifull naturressurs, og å gjenbruke den gir bedre forvaltning av naturressursene våre.

Utgraving av jord infisert med Parkslirekne har ofte vært nødvendig for å forhindre videre spredning av planten. Imidlertid er deponering en dyr og miljøbelastende løsning. Gjenvinning av jorden med teknologi som SoilSaver er et mer bærekraftig alternativ som reduserer kostnader, beskytter miljøet, og sikrer effektiv fjerning av planten. Å bruke slike løsninger er avgjørende for å håndtere invaderende arter på en ansvarlig og fremtidsrettet måte. Kontakt oss i dag for å lære mer.

The post Utrydd Parkslirekne uten deponering! appeared first on SoilSteam International.