I flere tiår har torv vært ryggraden i moderne planteproduksjon. Men med økende fokus på klima, naturmangfold og bærekraftig ressursbruk står hele næringen overfor en nødvendig omstilling. Spørsmålet er ikke lenger om vi må redusere forbruket av torv – spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det.

Det forskes i dag intensivt på nye og mer bærekraftige vekstmedier. Kokos, trefiber, barkbaserte produkter og en rekke andre alternativer utvikles og testes over hele verden. Dette er viktige initiativer som vil bidra til en mer bærekraftig fremtid for næringen.

Men under debatten i Amsterdam løftet SoilSteam frem et perspektiv som ofte får for lite oppmerksomhet:

Det mest bærekraftige substratet er det substratet som allerede er produsert.

Hvorfor bytte ut et substrat som fortsatt kan brukes?

Hvert år transporteres millioner av kubikkmeter substrat til drivhus over hele verden. Etter én produksjonssesong blir store deler av dette materialet erstattet med nytt substrat – til tross for at mye av det fortsatt har gode fysiske egenskaper.

Gjennom flere års forskning og utvikling har SoilSteam arbeidet med én sentral problemstilling:

Kan substrat behandles og gjenbrukes uten at det går ut over avling eller kvalitet?

Svaret begynner nå å bli tydelig.

Dokumenterte resultater fra ledende forskningsmiljøer

I samarbeid med blant andre Proefcentrum Hoogstraten i Belgia har SoilSteam gjennomført omfattende forsøk for å dokumentere effekten av dampbehandling og gjenbruk av substrat.

Resultatene viser at jordbær dyrket i dampbehandlet og gjenbrukt substrat gir like gode avlinger som jordbær dyrket i nytt substrat.

Dette er ikke lenger bare forskningsforsøk i liten skala.

Flere av de største jordbærprodusentene i Belgia gjennomfører nå fullskala kommersielle tester der hele drivhus dyrkes på Soilsteamet og gjenbrukt substrat. Disse sammenlignes direkte med drivhus som benytter nytt substrat.

Resultatene så langt er svært lovende:

Avlingene er like gode.

Det samme ser vi i pågående fullskala tester på tomat og paprika.

Veien videre: Mer forskning og mer dokumentasjon

Selv om resultatene er svært positive, er dette bare starten.

SoilSteam vil fortsette å samarbeide med noen av verdens fremste forskningsmiljøer for å dokumentere effekten av gjenbruk på flere kulturer, flere substrattyper og under ulike dyrkingsforhold.

Målet er ikke bare å vise at gjenbruk er mulig.

Målet er å dokumentere at gjenbruk er:

• Bærekraftig
• Trygt
• Agronomisk forsvarlig
• Økonomisk lønnsomt

En av de største økonomiske mulighetene i moderne planteproduksjon

For produsenten handler dette ikke bare om miljø.

Det handler også om økonomi.

Ved å dampbehandle og gjenbruke sitt eget substrat kan dyrkeren redusere substratkostnadene med opptil 80 prosent sammenlignet med å kjøpe nytt substrat år etter år.

Samtidig får produsenten:

• Full kontroll over eget substrat
• Forutsigbare kostnader
• Lavere eksponering mot prisøkninger i markedet
• Reduserte transportkostnader
• Mindre avhengighet av globale forsyningskjeder
• Økt biosikkerhet og kontroll over hygienestatus

Produsenten trenger ikke lenger bekymre seg for om neste leveranse kommer til rett tid, om fraktkostnadene øker, eller om substratet som leveres holder den kvaliteten man forventer.

Et viktig klimatiltak

Innkjøp og transport av nytt substrat representerer et betydelig klimaavtrykk i moderne planteproduksjon.

Ved å gjenbruke substratet flere ganger kan produsenten redusere behovet for nye råvarer dramatisk og samtidig fjerne en betydelig del av CO₂-avtrykket knyttet til dyrkingen.

For mange produsenter vil gjenbruk av substrat være blant de mest effektive klimatiltakene de kan gjennomføre uten at det går på bekostning av produksjon eller lønnsomhet.

Fremtidens substrat er sirkulært

Diskusjonen under GreenTech viste tydelig at bransjen står foran store endringer.

Nye vekstmedier vil spille en viktig rolle i fremtiden.

Men dersom næringen skal lykkes med å redusere ressursforbruk, kostnader og klimapåvirkning i stor skala, må vi også stille et grunnleggende spørsmål:

Hvorfor bruke et substrat én gang når det kan brukes flere ganger?

Hos SoilSteam tror vi at fremtidens planteproduksjon ikke bare handler om å finne nye substrater.

Den handler om å skape en sirkulær modell der verdifulle ressurser brukes om igjen – med samme avling, lavere kostnader og betydelig lavere klimaavtrykk.

Det er dette vi mener når vi sier at fremtidens substrat er sirkulært.

Du kan benytte denne kalkulatoren til å beregne hvor mye du kan spare ved å SoilSteame og gjenbruke substratet ditt istedenfor å kjøpe nytt: https://substratecalc.com/

The post Fremtidens substrat handler ikke bare om nye materialer – den handler om gjenbruk appeared first on SoilSteam International.

I denne artikkelen forklarer vi hva regelverket sier, hvilke konsekvenser regelbrudd kan få, og hvordan dampbehandling av jord løser problemet — uten kjemikalier.

Hva er fremmede skadelige arter — og hvorfor er de et problem?

Invasive fremmede arter (IAS) er organismer introdusert utenfor sitt naturlige utbredelsesområde som truer biologisk mangfold, helse eller økonomi. I Norge er et hundretalls planter, sopper og dyr klassifisert som særlig skadelige av Miljødirektoratet.

Problemet er at mange av disse artene sprer seg effektivt gjennom jord. En enkel jordflytting fra ett anleggsprosjekt til et annet kan etablere en ny bestand— og en bestand kan spre seg til enorme områder på få år.

I anleggsbransjen er dette spesielt aktuelt fordi:

• Masse flyttes kontinuerlig mellom eiendommer, deponier og anleggsområder
• Røtter og rhizomer overlever i jord selv etter tilsynelatende rydding
• Frø kan forbli spiredyktige i mange titals år

Hva sier regelverket?

Forskrift om fremmede organismer (2015) forbyr utsetting av fremmede skadelige arter i norsk natur. Det betyr i praksis at du som entreprønør er ansvarlig for å hindre spredning av forurenset masse.

Konsekvensene av å ikke overholde dette kan være:

• Bøter og erstatningskrav ved dokumentert spredning
• Krav om sanering på egen bekostning
• Tap av anbud der oppdragsgiver stiller krav til massehandtering
• Omdømmeskade overfor kommuner og offentlige byggherrer

Statens vegvesen, Statsforvalteren og en rekke kommuner stiller i dag eksplisitte krav til håndtering av biologisk forurenset masse i anbudsdokumenter. Kravene strammes inn hvert år.

Hva gjør de fleste i dag — og hva er problemet?

Den vanligste løsningen er deponering. Massen kjøres til et godkjent deponi og lagres eller deponeres der. Det er kostbart, det er arealkrevende, og det løser ikke egentlig problemet.

Resultatet er at mye forurenset masse havner i en juridisk og logistisk gråsone — deponert, men ikke behandlet.

Dampbehandling: én gang, for godt

Dampbehandling av jord er en kjemifri metode der jorda varmes opp til 90–100 °C med vanndamp. Frø, røtter, rhizomer og patogener drepes — uten at jordas struktur og næringsstoffer ødelegges.

Med SoilSaver 20™ kan opptil 20 tonn jord behandles per time, direkte på anleggsplassen.

• Ingen deponikostnad for behandlet masse
• Dokumentert rensing som tilfredsstiller regelverkskrav
• Lavere transportbehov — massen behandles der den er
• Sirkülær massehandtering i tråd med offentlige innkjøpskrav

Det du bør gjøre nå

Kartlegg hvilke prosjekter dere har i pipeline der biologisk forurenset masse kan være aktuelt. Sjekk om kundene stiller krav til håndtering i kontrakten. Og sett dere inn i hvilke arter som er kategorisert som fremmede skadelige i de aktuelle kommunene.

Vi hjelper gjerne med å vurdere om dampbehandling er riktig løsning for ditt neste prosjekt.

Kilder: Miljødirektoratets liste over fremmede skadelige arter, Forskrift om fremmede organismer (2015), Statens vegvesen håndbok V712.

The post Fremmede skadelige arter i norsk jord — hva entreprenøren må vite i 2026 appeared first on SoilSteam International.

Når jord behandles som avfall – mister vi verdier

I dag havner store mengder jord på deponi, ofte fordi den inneholder frø, røtter eller andre biologiske forurensninger. Dette skjer til tross for at jord er en begrenset ressurs som samfunnet er helt avhengig av.

Vestnes Renovasjon har lenge sett utfordringen:

«Vi har lenge reagert på at jord som kunne vært brukt på nytt, ender på deponi. Når det finnes løsninger som kan behandle massene og gjøre dem trygge og salgbare, bør vi i større grad tenke ressurs – ikke avfall,» sier daglig leder Ole Andreas Holm.

Fra problem til premiumprodukt

Med SoilSaver20 kan jordmasser som tidligere ble deponert, nå behandles og gjenbrukes. Resultatet er 100 % ugressfri jord, som i tillegg kan dokumenteres og selges videre i markedet.

Vestnes ser også nye muligheter:

• Utvikling av egne jordblandinger
• Bedre ressursutnyttelse
• Nye inntektsstrømmer

Dette er ikke bare avfallshåndtering – det er verdiskaping.

Et nødvendig skifte i bransjen

Gjenvinningsbransjen har kommet langt når det gjelder materialer som plast, glass og metall. Jordmasser har derimot i stor grad blitt stående igjen som “restfraksjon”.

Det er nettopp dette SoilSteam ønsker å endre:

«Det er på tide å legge bort gammeldagse tankesett der biologisk forurenset jord automatisk blir definert som avfall,» sier Hans Kristian Westrum i SoilSteam.

Vestnes Renovasjon tar nå en tydelig lederrolle i denne omstillingen.

Mer enn en investering – starten på et samarbeid

Investeringen i SoilSaver20 er også starten på et videre samarbeid mellom partene. Sammen skal de:

• Optimalisere behandlingsprosesser
• Dokumentere klima- og miljøgevinster
• Bidra til utvikling av nye standarder

Dette er viktig for å løfte hele bransjen videre.

Nå kan utviklingen skyte fart i Norge

Selv om andre land har vært tidligere ute, mener SoilSteam at Vestnes sin beslutning kan bli et vendepunkt. Mange har sittet på gjerdet og ventet. Nå har Vestnes gått foran og vist at det er fullt mulig å gjenvinne jordmasser med invasive arter og andre skadegjørere.

«Når løsningene finnes og er tilgjengelige, gir det lite mening å fortsette å deponere jord som kunne vært gjenbrukt,» sier CEO Ken Roar Riis.

The post Vestnes Renovasjon viser vei: Fra deponi til ressurs med SoilSaver20 appeared first on SoilSteam International.

Samtidig inneholder jord ofte invasive plantearter, frø, røtter eller planteskadegjørere. Dersom slik jord flyttes eller gjenbrukes uten behandling, kan det bidra til spredning av problemarter til nye områder.

To teknologier som ofte nevnes i forbindelse med behandling av jordmasser er jordvasking og jorddamping.

Selv om begge metodene behandler jord, er de utviklet for helt forskjellige formål – og bare én av dem er effektiv når det gjelder biologisk forurensning som frø fra invasive planter og planteskadegjørere.

Hva er jordvasking?

Jordvasking er en teknologi som primært brukes for å fjerne kjemisk forurensning fra jord.

Metoden brukes ofte for jord som er forurenset med:

• tungmetaller
• petroleum og oljeprodukter
• industrikjemikalier
• forurensede finpartikler

Prosessen fungerer ved at jorden deles opp i ulike fraksjoner etter partikkelstørrelse, og deretter vaskes med vann og noen ganger kjemiske tilsetninger. Mange forurensninger binder seg til de minste partiklene i jorden (silt og leire), som kan skilles ut fra den grovere mineralfraksjonen.

Typiske trinn i jordvasking er:

1. Oppgraving og transport av jord
2. Sikting og mekanisk separasjon av jordfraksjoner
3. Vasking med vann eller kjemiske løsninger
4. Separasjon av forurensede finfraksjoner fra renere mineraljord

Den rensede mineralfraksjonen kan deretter brukes på nytt i bygge- eller anleggsprosjekter.

Hvorfor jordvasking ikke fungerer mot invasive arter

Selv om jordvasking kan være effektivt for kjemisk forurensning, er metoden ikke utviklet for å eliminere levende organismer.

Når jord inneholder biologisk forurensning som invasive planter eller planteskadegjørere, oppstår flere utfordringer.

Frø overlever vaskingen

Mange invasive planter produserer svært robuste frø som tåler:

• vann
• mekanisk påvirkning
• transport gjennom behandlingssystemer

Disse frøene kan følge jordfraksjonene gjennom prosessen og fortsatt være levedyktige etter behandlingen.

Røtter og plantedeler kan regenerere

En del invasive planter sprer seg gjennom røtter, jordstengler eller plantedeler. Selv små fragmenter kan gi opphav til nye planter dersom de ikke destrueres.

Jordvasking kan bryte opp jorden mekanisk, men ødelegger ikke nødvendigvis plantematerialet.

Risiko for spredning av invasive arter

Fordi frø og plantedeler kan overleve behandlingen, kan jordvasking i praksis føre til at invasive arter fortsatt finnes i jorden etter behandling.

Dermed kan jorden bidra til videre spredning når den flyttes eller gjenbrukes.

Av denne grunn anses jordvasking generelt ikke som en egnet metode for jord som inneholder invasive planter eller planteskadegjørere.

Hva er jorddamping?

Jorddamping er en metode for termisk behandling av jord hvor varme brukes til å desinfisere jordmassene.

I stedet for å forsøke å separere forurensningen fra jorden, varmes jorden opp med damp til temperaturer over 90 °C.

Ved slike temperaturer kan ikke biologiske organismer overleve.

Jorddamping eliminerer effektivt:

• frø fra invasive planter
• røtter og jordstengler
• sopper
• bakterier
• nematoder
• insekter og larver
• jordbårne plantesykdommer

Metoden har vært brukt i flere tiår i gartnerier, veksthus og planteproduksjon for å desinfisere jord og vekstmedier.

Hvordan varme ødelegger frø og planteskadegjørere

Alle levende organismer er avhengige av proteiner og cellestrukturer som brytes ned ved høye temperaturer.

Når jordtemperaturen overstiger omtrent 70–90 °C, vil viktige biologiske prosesser stoppe.

Ved slike temperaturer:

• mister frø evnen til å spire
• brytes rotvev ned
• inaktiveres patogener og mikroorganismer

I motsetning til jordvasking, som forsøker å skille forurensning fra jord, behandler jorddamping hele jordvolumet.

Dette sikrer at invasive arter og planteskadegjørere faktisk elimineres.

Jorddamping vs Jordvasking – viktige forskjeller

Hvorfor termisk jordbehandling er viktig for å hindre spredning av invasive arter

Spredning av invasive planter via jordmasser er et økende problem i mange land. Bygge- og anleggsprosjekter flytter ofte store mengder jord mellom ulike områder.

Dersom jord med frø eller plantedeler fra invasive arter flyttes uten behandling, kan nye bestander etableres.

For å forhindre dette er det nødvendig å bruke teknologier som faktisk destruerer biologisk materiale, ikke bare flytter det rundt i prosessen.

Termiske løsninger som jorddamping kan derfor være en effektiv måte å eliminere frø, røtter og planteskadegjørere før jorden gjenbrukes.

Konklusjon

Jordvasking og jorddamping er to helt ulike teknologier for behandling av jord.

• Jordvasking er utviklet for å håndtere kjemisk forurensning og eliminerer ikke nødvendigvis frø eller planteorganismer.
• Jorddamping bruker høy temperatur til å desinfisere jord og eliminere frø fra invasive planter, røtter og planteskadegjørere.

Når jord inneholder biologisk forurensning, er varmebasert behandling en mer pålitelig metode for å sikre trygg gjenbruk av jordmassene.

The post Jorddamping vs Jordvasking – hvilken metode fungerer mot invasive arter og planteskadegjørere? appeared first on SoilSteam International.

Den gode nyheten er at mye av denne risikoen kan elimineres allerede før første spadetak – dersom man tar riktige valg tidlig.

Her er de viktigste stegene alle prosjekter bør følge.

1. Kartlegg invasive arter før prosjektering starter

Det første – og viktigste – steget er å vite hva som finnes på site.

• Gjennomfør en tidlig økologisk / miljøfaglig kartlegging
• Identifiser:
  • invasive planter
  • risikoområder for spredning
  • eksisterende jordmasser som kan være kontaminert med frø, røtter eller plantemateriale

👉 Prosjekter som overser dette i tidlig fase ender ofte med:

• akutte stopp i produksjon
• dyre nødløsninger (ofte dig & dump)

2. Forstå at jord = biologisk materiale, ikke bare masse

Jord som inneholder invasive arter er ikke inert avfall – det er et biologisk risikomateriale.

Typiske feil:

• mellomlagring uten sikring
• transport til flere lokasjoner
• gjenbruk av jord uten behandling

Resultatet kan være spredning både innenfor og utenfor prosjektområdet – ofte uten at det oppdages før måneder eller år senere.

3. Planlegg jordhåndtering som en del av prosjektlogistikken

Jordmasser bør behandles som en egen arbeidsstrøm, på lik linje med betong, stål og logistikk.

Gode prosjekter:

• definerer tydelig hvilke masser som er “rene” og “risiko”
• etablerer klare rutiner for:
  • oppgraving
  • midlertidig lagring
  • behandling eller sluttbruk
• unngår unødvendig transport og re-håndtering

👉 Dette gir bedre kontroll, lavere kostnader og færre overraskelser.

4. Unngå “dig & dump” som standardløsning

Å grave opp jord og sende den til deponi har lenge vært standard respons på invasive arter. I praksis er dette ofte:

• dyrt
• logistikkintensivt
• avhengig av begrenset deponikapasitet
• lite bærekraftig

I mange regioner i Europa håndteres millioner av tonn biologisk kontaminert jord hvert år på denne måten – til tross for at jorda i seg selv ofte er av høy kvalitet.

5. Vurder behandling av jord på eller nær byggeplass

Moderne prosjekter ser i økende grad på behandling av jord som et alternativ til deponi.

Fordeler:

• reduserer transport og kostnader
• eliminerer spredningsrisiko
• muliggjør gjenbruk av jord i prosjektet
• gir bedre dokumentasjon og kontroll

For mange prosjekter kan dette være forskjellen mellom et reaktivt og et proaktivt miljøtiltak.

6. Dokumenter – for myndigheter, byggherre og fremtidig ansvar

Uansett metode er dokumentasjon avgjørende:

• Hva ble funnet?
• Hvordan ble jorda håndtert?
• Hvordan ble biologisk risiko eliminert?

Dette beskytter:

• entreprenør
• byggherre
• eiendomsutvikler
  – både juridisk og økonomisk.

Til slutt: Start riktig – så unngår du dyre konsekvenser senere

Spredning av invasive arter er sjelden et resultat av dårlig intensjon – men ofte av manglende planlegging i tidlig fase.

Prosjekter som lykkes best:

• tar biologisk risiko på alvor
• planlegger jordhåndtering strategisk
• velger løsninger som reduserer både miljøpåvirkning og kostnader

Hos SoilSteam jobber vi med entreprenører og byggherrer som ønsker å:

• eliminere biologisk risiko i jordmasser
• redusere behovet for deponi
• muliggjøre trygg gjenbruk av jord

👉 Ta kontakt tidlig i prosjektfasen – det er der de beste løsningene skapes.

The post Hvordan unngå spredning av invasive arter når du starter et anleggsprosjekt appeared first on SoilSteam International.

2025 har vært et år der SoilSteam har tatt tydelige steg fra “lovende teknologi” til dokumentert løsning i praksis. Vi har opplevd stor internasjonal interesse, flere viktige prosjekter – og ikke minst en tydelig retning: jord som ressurs, ikke avfall.

Dette var ikke bare en demo – det var en markering av at markedet nå beveger seg raskt mot mer sirkulære løsninger for jordhåndtering.

Første store steg i Sverige: EWGroup

2025 tok vi et viktig steg inn i Sverige gjennom samarbeidet med EWGroup, som ble første aktør i landet til å ta i bruk SoilSaver 20 ved sitt anlegg i Flen. Dette markerer starten på en større satsning i det svenske markedet, hvor behovet for sirkulær håndtering av jordmasser og kontroll av invasive arter øker raskt.»

Trafikverket og Svevia testet SoilSaver i prosjekt i Umeå, Sverige

 SoilSteam inngikk deretter avtale med Svevia og Trafikverket om damping og gjenvinning av ca. 1500 tonn jordmasser infisert med lupiner i Umeå. Prosjektet var planlagt gjennomført i perioden mai–juni 2025, og ble omtalt som SoilSteams første samarbeid med Trafikverket i Sverige.

Dette er et sterkt signal om at metoden vår svarer på et voksende behov i europeisk infrastruktur: å stoppe spredning av fremmede arter, og samtidig redusere deponering.

Internasjonal møteplass: SoilSteam Demo Day 2025

Høsten 2025 samlet vi over 200 deltakere fra åtte nasjoner på Gjennestad i Vestfold for SoilSteam Demo Day. Dagen viste hvordan termisk behandling kan gjøre forurensede eller infiserte jordmasser og torv om til en verdifull ressurs, både for bygg/anlegg og for drivhusproduksjon.

Gavin Griffiths Group –Japanese Knotweed og første UK-enhet

«I Storbritannia har 2025 vært et gjennombruddsår. Sammen med Gavin Griffiths Group har vi tatt viktige steg for å dokumentere effekt mot Japanese knotweed, og dette knyttes til lanseringen av det som omtales som UKs første steam treatment unit for soil ved deres anlegg sommeren 2025. Dette er starten på en større UK-reise, der dokumentasjon og sterke partnere står i sentrum.

Vårt mål er å redde så mye jord som mulig fra å bli deponert. I løpet av 2025 så har våre fantastiske kunder brukt våre SoilSaver maskiner til å redde over 23.000 tonn med jord fra å bli deponert. Dette skjedde i Norge, Sverige og i UK. Uten SoilSavere i entreprenørbransjen hadde vi aldri klart dette. Tusen takk til dere som gjorde jobben 😊

Faglig dokumentasjon og internasjonal relevans: Sardinia Symposium 2025

I september 2025 deltok vi også på Sardinia Symposium, hvor vi viste hvordan SoilSteam-teknologi allerede brukes i praksis på tvers av segmenter – fra vei og byggeprosjekter til gjenbruk av vekstmedier i drivhusproduksjon.

For mange handler dette om et kjerne-spørsmål: Kan man bekjempe skadegjørere og fremmede arter uten å ødelegge jordas kvalitet? Vår erfaring og dokumentasjon viser at svaret utvilsomt er ja.

Nye bruksområder: substrat og vekstmedier

2025 har også handlet om vekstmedier og sirkularitet i drivhusproduksjon: SoilSteam har publisert flere saker om gjenbruk av substrater og hvordan dette kan bidra til mer bærekraftig produksjon. Sommeren 2025 gjennomførte vi et første forskningsprosjekt som dokumenterer at torv ot substratprodukter kan behandles med vår SoilSaver teknologi og gjenbrukes istedenfor å bytte den ut med ny. Dette vil bety en ny måte å tenke sirkulæritet på i internasjonal drivhusproduksjon og vil dessuten medføre betydelig redusering av utslipp av Metan og CO2.

Nye kunder og kontinenter

Slutten på 2025 ble hektisk. Vi hadde samler med flere aktører innen drivhusproduksjon, avfallsbehandling og entreprenører fra flere forskjellige land. Dette medførte at flere SoilSavere ble solgt for levering neste år i løpet av årets siste måneder. En av disse går til Nord-Amerika og blir SoilSteam sin første maskin som går på utsiden av Europa! Dette er en milepæl for SoilSteam.

Hva tar vi med oss inn i 2026?

2025 viste oss tre ting veldig tydelig:

1. Behovet for sirkulær jordhåndtering vokser raskt – i flere bransjer samtidig.
2. SoilSteam beveger seg fra “pilot” til “skalerbar praksis”.
3. Vi har dokumentert at SoilSteaming fungerer, og folk forstår det. I løpet av 2025 ble vi kontaktet av mer enn 200 selskaper fra 24 land som er interessert i SoilSteaming. Denne enorme interessen tror vi vil øke ytterligere i 2026.

Takk til kunder, partnere og alle som møtte oss i 2025 – vi gleder oss til å bygge videre i 2026. God jul og godt nytt år!

The post 2025: “Året SoilSteam tok et stort steg ut i verden” appeared first on SoilSteam International.

Dette markerer et viktig gjennombrudd for oss – ikke bare fordi vi nå har dokumentasjon fra Storbritannia, men også fordi vi har fått med oss en av de ledende ekspertene på feltet som samarbeidspartner.

Bakgrunnen er et enormt problem britiske myndigheter har slitt med i årevis:

• Spredning av invasive arter som truer natur og infrastruktur
• Store mengder jordmasser som i dag må deponeres i stedet for å gjenbrukes

Med SoilSteam SoilSaver har vi nå vist at det finnes en trygg og effektiv metode for å løse begge utfordringene samtidig. Sammen med Dr. Jones og andre ledende eksperter i UK vil vi nå jobbe videre for å dokumentere overfor myndighetene at SoilSteam kan bli en nøkkel i løsningen.

Dette er bare starten på en viktig reise for oss i Storbritannia – og vi gleder oss til å dele mer etter hvert.

The post SoilSteam med første dokumenterte forsøk i Storbritannia appeared first on SoilSteam International.

For SoilSteam var dette en mulighet til å vise hvordan dampbasert jordrensing nå tar steget fra eksperiment til industriell virkelighet.

Fra teori til praksis

I mange år har spørsmålet vært: Kan man virkelig rense jord med fremmede arter og andre skadegjørere, og samtidig bevare jordens gode egenskaper?
Vårt svar er et tydelig ja – og på Sardinia Symposium kunne vi dokumentere hvordan SoilSteam-teknologi nå brukes i praksis, fra grøntanlegg og gartnerier til landbruksjord i full drift.

Gjennom dampbehandling gjenskaper vi en sunn mikrobiologisk balanse i jorden – uten bruk av plantevernmidler. Resultatet er ren jord, klar for ny vekst, på en måte som både er skalerbar og økonomisk bærekraftig.

Forskning, samarbeid og globale løsninger

Et sentralt tema på årets konferanse var behovet for sirkulære og regenerative løsninger i matsystemet. SoilSteams la i sin presentasjon vekt på samarbeid med ledende forskningsmiljøer, og inlegget vekket stor interesse blant både akademia og industri.
Særlig ble vår feltdata fra store kommersielle prosjekter trukket frem som et eksempel på hvordan teknologi kan bygge bro mellom forskning og praksis.

Et globalt engasjement

SoilSteam mottok mange henvendelser fra internasjonale aktører som ønsker å forstå hvordan dampteknologi kan integreres i eksisterende jordforvaltningssystemer.
Det er tydelig at utfordringene vi jobber med – tap av matjord, forurensning og unødvendig deponering – deles på tvers av landegrenser.

Veien videre

Deltakelsen på Sardinia Symposium markerte ikke bare et faglig høydepunkt, men også et nytt steg i SoilSteams arbeid med å gjøre bærekraftig gjenvinning av jord tilgjengelig for flere.
Gjennom fortsatt forskning, partnerskap og ved å tilby maskiner til stadig nye land skal vi bidra til å bygge teknologi som tar vare på en svært viktig ressurs – jorden.

The post SoilSteam på Sardinia Symposium 2025 – bærekraftig jordrensing i praksis appeared first on SoilSteam International.

Lindum har i samarbeid med SoilSteam gjennomført et spennende forsøk for å bekjempe den svært problematiske planten slirekne. Ved hjelp av SoilSteams maskin SoilSaver 20 ble jordmasser med slireknerøtter behandlet med damp på 70 °C i 12–16 minutter.

Resultatene er svært lovende:

• Kontrollprøvene (uten damp) viste vekst med opptil 13 nye skudd.
• De dampbehandlede prøvene viste ingen gjenvekst.

Dette viser at damp kan være et effektivt og miljøvennlig alternativ til kjemiske bekjempelsesmidler. Forsøket bekrefter at behandling ved 70 °C er tilstrekkelig for å hindre videre spredning av slirekne, som ellers er kjent for å være ekstremt vanskelig å bli kvitt.

Rapporten konkluderer med at dampbehandling har et stort potensial som verktøy i arbeidet med å håndtere fremmede skadelige arter. For Lindum og SoilSteam er dette et viktig steg på veien mot å finne bærekraftige løsninger for natur og samfunn.

👉 Hele rapporten kan du lese her: [lenke til rapporten]

The post Damp mot Slirekne – SoilSaver20 dreper slirekne allerede på 70C appeared first on SoilSteam International.

Jord – en livsviktig, ikke-fornybar ressurs

Dagen ble åpnet av fylkesordfører i Vestfold, Anne Strømøy, som minnet deltakerne om at jord er en av våre viktigste – og samtidig ikke-fornybare – ressurser. Hun kunngjorde at fylkeskommunen nå vil kreve at entreprenører gjenvinner jordmasser med fremmede arter og planteskadegjørere, fremfor å behandle dem som avfall.

«Vi kan ikke fortsette å behandle jord som et avfallsproblem. Den må sees som en ressurs som skal ivaretas og brukes på nytt,» sa Strømøy.

En teknologi som endrer bransjen

SoilSteams CSO, Hans Kristian Westrum, understreket at deponering av jord ikke hører hjemme i et moderne og bærekraftig samfunn.

«SoilSteaming er ofte rimeligere enn deponering. Teknologien fjerner ugress og planteskadegjørere samtidig som den forbedrer jordkvaliteten. Med tre maskiner i Norge, én i Sverige og én i Storbritannia er løsningen her. Nå oppfordrer vi kommuner, konsulenter og entreprenører til å gjøre SoilSteaming til standard i bygg- og veiprosjekter.»

Deltakerne fikk også høre fra Arne-Olav Klevsgård i Gjennestad Drift, som fortalte hvorfor de nå tar teknologien i bruk:

«Vi har lenge hatt utfordringer med å skaffe jord av god kvalitet. Nå kan vi sikre oss selv ugressfri jord – og samtidig tilby andre en ny, bærekraftig jordressurs.»

Fra teori til praksis

Etter innleggene fikk deltakerne se SoilSteams maskiner i drift. To modeller – SoilSaver 20 og SoilSaver 5 – ble demonstrert i feltet. I tillegg ble jordsmonn dampet seks uker tidligere sammenlignet med ubehandlet jord. Resultatene var tydelige:

• Den dampede jorden var fortsatt helt fri for ugress
• Gresset vokste bedre i den dampede jorden enn i den ubehandlede

«Dette viser at SoilSteaming ikke bare fjerner ugress og skadegjørere – den kan faktisk også forbedre jordens vekstegenskaper,» oppsummerte daglig leder Ken Roar Riis.

Et steg nærmere en sirkulær fremtid

Demodagen viste tydelig at interessen for varmebehandlet jord, i tråd med den nye standarden som snart innføres, er stor. Med støtte fra både myndigheter, bransjeaktører og pionerbedrifter er SoilSteaming i ferd med å bli en viktig drivkraft for en mer sirkulær økonomi – både i landbruk og byggeprosjekter.

Du kan også se en film fra demodagen her.

✅ Les mer om SoilSteams arbeid for å redefinere jordhåndtering: www.soilsteam.com

The post SoilSteam Demo Day 2025: Gjenvinning av jord for en sirkulær fremtid appeared first on SoilSteam International.