Utrydd Parkslirekne uten deponering!

Parkslirekne (Fallopia japonica) er en invaderende plante som representerer en betydelig utfordring i hele Europa, inkludert Norge. Den har en rask spredningsevne og kan forårsake store skader på bygninger, infrastruktur og det biologiske mangfoldet. En av de vanligste metodene for å bekjempe denne planten er utgraving av infisert jord. Men hvor mye jord må faktisk fjernes for å sikre at planten ikke sprer seg, og hva er fordelene ved å gjenvinne denne jorden i stedet for å deponere den?

parkslirekne
Bilde: 2/3 av en parkslirekne finnes under bakken, og bare en liten gjenværende rotdel kan bli til en ny plante

Hvor mye jord må graves bort?

Parkslirekne har et komplekst rotsystem, kjent som rhizomer, som kan strekke seg dypt ned i bakken. For å sikre at all knotweed er fjernet og ikke kan vokse opp igjen, må man vanligvis grave ut minst 3 meter i dybden og opptil 7 meter i bredde fra plantens utgangspunkt. Dette skyldes at selv små fragmenter av rhizomene kan føre til ny vekst. Hvis det ikke utføres grundig, kan planten lett spire på nytt og fortsette å spre seg. Det betyr at man i ytterste konsekvens kan måtte grave opp 460 m3 med jord for å fjerne en plante. Det tilsvarer 23 lastebil lass!

“I verste fall må 460 m3 jord deponeres for å forhindre at 1 Parkslirekne sprer seg”

Å deponere jord som inneholder Parkslirekne er lite bærekraftig. Deponering innebærer betydelige kostnader, både i form av transport og avgifter for deponiplass. Dessuten øker det behovet for nye deponiområder, noe som i seg selv er en miljøbelastning. Jord som deponeres, må behandles som spesialavfall, og feil håndtering kan føre til at planten sprer seg fra deponiområdet til nærliggende land.

Å legge denne jorden på deponi er heller ikke bærekraftig. Deponering bidrar til økt CO₂-utslipp grunnet transport, og det fratar oss ressurser i form av jord som ellers kunne vært brukt i bygg- og anleggsprosjekter. Det blir dermed en kortsiktig løsning som har negative konsekvenser for både miljøet og økonomien.

En langt mer bærekraftig tilnærming er å gjenvinne den infiserte jorden med en SoilSaver. SoilSaver-metoden innebærer at man dampbehandler jordmassene slik at Parkslirekne (og annet ugress) ikke overlever. Denne prosessen resulterer i at jorden kan gjenbrukes i stedet for å gå til deponi.

Fordeler med SoilSaver inkluderer:

  1. Reduserte kostnader: Ved å gjenvinne jorden reduseres transport- og deponeringskostnader betydelig. Man kan bruke jorden på nytt lokalt, noe som gjør det økonomisk mer lønnsomt.
  2. Miljøgevinst: Gjenbruk av jord bidrar til redusert CO₂-utslipp. Både transport og behov for nye deponiområder minimeres. Dessuten vil gjenbrukt jord binde CO₂ mens jord som deponeres vil avgi Metan. Gjenbruk med SoilSaver reduserer også behovet for å hente ut ny jord fra naturlige kilder, noe som beskytter miljøet.
  3. Bærekraftig ressursbruk: Ved å gjenvinne jorden utnytter man ressursene bedre. Jord er en verdifull naturressurs, og å gjenbruke den gir bedre forvaltning av naturressursene våre.

Utgraving av jord infisert med Parkslirekne har ofte vært nødvendig for å forhindre videre spredning av planten. Imidlertid er deponering en dyr og miljøbelastende løsning. Gjenvinning av jorden med teknologi som SoilSaver er et mer bærekraftig alternativ som reduserer kostnader, beskytter miljøet, og sikrer effektiv fjerning av planten. Å bruke slike løsninger er avgjørende for å håndtere invaderende arter på en ansvarlig og fremtidsrettet måte. Kontakt oss i dag for å lære mer.

Tilbake til bloggen