SoilSteam jobber aktivt med akademia for å forstå hvordan man kan bekjempe fremmede planter som utgjør en stor trussel mot både EU-land og i USA.
Visste du at fremmede plantearter er en av de største årsakene til skade på biologisk mangfold – over hele verden? Økt internasjonal handel og import av jord, planter og planteprodukter ser ut til å være hovedårsaken til introduksjonen av disse artene. I mellomtiden bidrar klimaendringene til etablering av nye klimatiske områder, og hjelper fremmede planter å spre seg. Selv om disse artene er vakre, skader de mange av økosystemene våre. Det eksisterer nå flere handlingsplaner og strategier for å bekjempe disse inntrengerne. SoilSteam startet i 2018 et forskningsprosjekt med Norsk institutt for bioøkonomisk forskning (NIBIO) for å studere hvordan damping av jord kan bekjempe fremmede plantearter i forurensede jordmasser. Studien, BIOIMMIGRANTS, som ble avsluttet i november 2022, resulterte i to vitenskapelige artikler om temaet jorddamping.
Den første artikkelen, Stationary soil steaming to combat invasive plantearter for soil relocation (Bitarafan et al., 2021), så på effekten av temperatur og varighet av damping på fem arter.
- Bigleaf lupine (Lupinus polyphyllus)
- Himalayan balsam (Impatiens glandulifera)
- Common wild oat (Avena fatua)
- Canada goldenrod (Solidago canadensis)
- Bohemian knotweed (Faloppia x bohemica)
De konkluderte med at damp er svært effektivt når det brukes til å drepe testartene og at jorddesinfeksjon med damp kan forhindre at fremmede arter spres ved flytting av jord.
Den andre artikkelen, Soil steaming to disinfect barnyardgrass-infested jordmasser (Bitarafan et al., 2021) omhandler de forskjellige temperaturene og eksponeringsvarighetene som trengs for å drepe barnyardgrass (Echinochloa crus-galli), en ekstremt skadelig art. Den konkluderer med at “damping av jord kan garantere meget god kontroll av frø av hagegress i infiserte jordmasser”.
Samarbeid med akademia så vel som vår egen forskning, er en integrert del av det vi gjør i SoilSteam. SoilSteam mottok i 2019 midler fra Norges forskningsråd til et prosjekt for å finne den optimale kombinasjonen av temperatur og tid som trengs for at damp skal drepe ulike skadelige organismer og fremmede arter. Prosjektet, som skal vare til 2025, heter RessursRetur (oversatt til engelsk: ResourceReturn). Prosjektets partnere er NIBIO, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Lindum AS, Toten Løkpakkeri, Larvik løk, Norsk Landbruksrådgiving og Statens vegvesen.
Dette prosjektet undersøker effekten av damptemperatur og eksponeringstid på 17 arter:
- Yellow potato cyst nematode (Globodera rostochiensis)
- White potato cyst nematode (Globodera pallida)
- White rot (Sclerotium cepivorum) in onions
- Barren brome (Bromus sterilis)
- Barnyardgrass (Echinochloa crus-galli)
- Himalayan balsam (Impatiens glandulifera)
- Canada goldenrod (Solidago canadensis)
- Bohemian knotweed (Fallopia x bohemica)
- Giant hogweed (Heracleum mantegazzianum)
- Persian hogweed (Heracleum persicum)
- Common wild oat (Avena fatua)
- Rugosa rose (Rosa rugosa)
- Black nightshade (Solanum nigrum)
- Red elderberry (Sambucus racemosa)
- Common laburnum (Laburnum anagyroides)
- Japanese knotweed (Reynoutria japonica)
- Yellow loosestrife (Lysimachia punctata)
NIBIO vil publisere flere rapporter om funnene i dette prosjektet. Så langt kan vi konkludere med at dampbehandling dreper alle rotdeler og frø av de fremmede artene som er testet i prosjektet. Det er kun et spørsmål om å finne de beste temperaturene og eksponeringstidene. Ved slutten av prosjektet vil vi ha et komplett oppsett av minimumsvarighetene og temperaturene som trengs for å bekjempe de mest invaderende artene.
Du kan lese mer om prosjektet her.
De norske navnene på de 17 forsøksartene: Floghavre, Hønsehirse, Sandfaks, Hagelupin, Kjempespringfrø, Parkslirekne, Kanadagullris, Kjempebjørnekjeks, Tromsøpalme, Gullregn, Rynkerose, Rødhyll, Svartsøtvier, Fagerfredode, Hvit Potetcystenetcytematode, Hvit Potetcystenetcystenematode, Hvit Potetcystenetcysten.
