Vår teknologi for jorddamping representerer en vitenskapelig basert tilnærming til bærekraftig jordhåndtering, og fjerner effektivt ugress, skadedyr og sykdommer samtidig som den økologiske balansen bevares. Denne metoden utnytter energien fra varme til å sterilisere/pastirusere jorden, noe som sikrer et rent og levedyktig vekstmiljø uten de skadelige effektene som er forbundet med kjemisk behandling.
Alle ansatte i SoilSteam har et stort engasjement for jord og jordhelse, og kanskje særlig våre to dedikerte fagpersoner som brenner for å fremme jordhelse og verdien av matjorda vår.
Vi har gjennom mange år samarbeidet tett med akademiske institusjoner og forskere over hele verden for å grundig utforske og dokumentere virkningen av vår dampbehandling på jord, inkludert både kortsiktige og langsiktige effekter.
I 2018 startet SoilSteam et forskningsprosjekt sammen med Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) for å studere hvordan dampbehandling av jord kan bekjempe fremmede plantearter i forurensede jordmasser. Studien, “BIOIMMIGRANTS” (https://www.nibio.no/prosjekter/bioimmigrants), som ble avsluttet i november 2022, resulterte i to vitenskapelige artikler om temaet jorddamping.
Den første artikkelen, “Stationary soil steaming to combat invasive plant species for soil relocation” (https://www.cambridge.org/core/journals/invasive-plant-science-and-management/article/stationary-soil-steaming-to-combat-invasive-plant-species-for-soil-relocation/822BBCF63526306F7110F5C3A4DE22B1) (Bitarafan et al., 2021), omtaler effekten av temperatur og varighet av damping på fem arter.
• Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
• Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
• Floghavre (Avena fatua)
• Kanadagullris (Solidago canadensis)
• Hybridslirekne (Faloppia x bohemica)
Forskerne konkluderte med at damp er svært effektivt for å drepe de utvalgte testartene, og at jorddesinfeksjon med damp kan forhindre spredning av fremmede arter ved flytting av jord.
Den andre artikkelen, “Soil steaming to disinfect barnyardgrass-infested soils” (https://www.cambridge.org/core/journals/weed-technology/article/soil-steaming-to-disinfect-barnyardgrassinfested-soil-masses/70CFBC8D3490E42ECD6700C2F8A108A8) (Bitarafan et al., 2021), handler om de ulike temperaturene og eksponeringstidene som er nødvendige for å drepe Hønsehirse (Echinochloa crus-galli), en ekstremt skadelig art. Artikkelen konkluderer med at “damping av jord kan garantere meget god kontroll av hønsehirsefrø i infiserte jordmasser”.
Samarbeid med akademia samt vår egen forskning er en integrert del av det vi gjør hos SoilSteam. I 2019 mottok SoilSteam finansiering fra Forskningsrådet til et prosjekt som tar sikte på å finne den optimale kombinasjonen av temperatur og tid som trengs med damping for å drepe ulike skadelige organismer og fremmede invaderende arter. Prosjektet, som vil vare frem til 2025, kalles RessursRetur (https://prosjektbanken.forskningsradet.no/project/FORISS/321616). Prosjektpartnerne er NIBIO, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Lindum AS, Toten løkpakkeri, Larvik løk, Norsk landbruksrådgivning og Statens vegvesen.
Dette prosjektet undersøker effekten av dampens temperatur og eksponeringstid på 15 arter:
• Floghavre
• Hønsehirse
• Kjempebjørnekjeks
• Tromsøpalme
• Kjempespringfrø
• Alpegullregn
• Gullregn
• Hagelupin
• Rynkerose
• Rødhyll
• Svartsøtvier
• Kanadagullris
• Platanlønn
• Marikåpe
• Hegg
Botaniske navn: Avena fatua, Echinochloa crus-galli, Heracleum mantegazzianum, Heracleum persicum, Impatiens glandulifera, Laburnum alpinum, Laburnum anagyroides, Lupinus polyphyllus, Rosa rugosa, Sambucus racemosa, Solanum nigrum, Solidago canadensis, Acer pseudoplatanus, Alchemilla vulgaris, Amelanchier × spicata.
NIBIO vil publisere flere artikler om funnene fra dette prosjektet i år. Så langt kan vi konkludere med at dampbehandling dreper alle rotrester og frø fra de fremmede invaderende artene som ble testet i prosjektet. Det handler bare om å finne de mest optimale temperaturene og eksponeringstidene. Vi har allerede oppnådd god kunnskap og sikkerhet om den nødvendige minste varigheten og temperaturen for å bekjempe de mest vanlige invaderende artene.
Forskere har vist at biodiversitet raskt vender tilbake til den dampede jorden, tilsvarende det som skjer i jorden etter en skogbrann. Imidlertid indikerer andre forskere at det tar tid for biodiversitet å vende tilbake, og de stiller spørsmål ved langtidseffektene på jordlivet. Det vi vet, er at jorddamping har blitt brukt i mer enn 100 år og gir sunne og gode vekstforhold år etter år.
I juli 2023 ble en studie startet som ser på effekten av damping av jord med jordbærsykdommen Rød marg (Phytophtora fragariae), dette i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og jordanalysefirmaet Bionèr. Gjennom dette prosjektet undersøker vi ikke bare effekten av dampen på patogenet, men analyserer også dens effekt på mikrolivet i ulike jorddybder over tid. Dette er hovedsakelig interessant med tanke på bruk av FieldSaver, men gir nyttig kunnskap generelt om reetablering etter damping.
Vi ser også på muligheter for utvikling av en funksjon for presisjonsdampings på FieldSaver som kan redusere potensielle bivirkninger, siden større del av jorden forblir ubehandlet. Jorden fra SoilSaver vil typisk kunne blandes med ubehandlet jord eller kompostprodukter slik at stedegent og tilført jordliv raskt vil etablere seg.