Samtidig inneholder jord ofte invasive plantearter, frø, røtter eller planteskadegjørere. Dersom slik jord flyttes eller gjenbrukes uten behandling, kan det bidra til spredning av problemarter til nye områder.

To teknologier som ofte nevnes i forbindelse med behandling av jordmasser er jordvasking og jorddamping.

Selv om begge metodene behandler jord, er de utviklet for helt forskjellige formål – og bare én av dem er effektiv når det gjelder biologisk forurensning som frø fra invasive planter og planteskadegjørere.

Hva er jordvasking?

Jordvasking er en teknologi som primært brukes for å fjerne kjemisk forurensning fra jord.

Metoden brukes ofte for jord som er forurenset med:

• tungmetaller
• petroleum og oljeprodukter
• industrikjemikalier
• forurensede finpartikler

Prosessen fungerer ved at jorden deles opp i ulike fraksjoner etter partikkelstørrelse, og deretter vaskes med vann og noen ganger kjemiske tilsetninger. Mange forurensninger binder seg til de minste partiklene i jorden (silt og leire), som kan skilles ut fra den grovere mineralfraksjonen.

Typiske trinn i jordvasking er:

1. Oppgraving og transport av jord
2. Sikting og mekanisk separasjon av jordfraksjoner
3. Vasking med vann eller kjemiske løsninger
4. Separasjon av forurensede finfraksjoner fra renere mineraljord

Den rensede mineralfraksjonen kan deretter brukes på nytt i bygge- eller anleggsprosjekter.

Hvorfor jordvasking ikke fungerer mot invasive arter

Selv om jordvasking kan være effektivt for kjemisk forurensning, er metoden ikke utviklet for å eliminere levende organismer.

Når jord inneholder biologisk forurensning som invasive planter eller planteskadegjørere, oppstår flere utfordringer.

Frø overlever vaskingen

Mange invasive planter produserer svært robuste frø som tåler:

• vann
• mekanisk påvirkning
• transport gjennom behandlingssystemer

Disse frøene kan følge jordfraksjonene gjennom prosessen og fortsatt være levedyktige etter behandlingen.

Røtter og plantedeler kan regenerere

En del invasive planter sprer seg gjennom røtter, jordstengler eller plantedeler. Selv små fragmenter kan gi opphav til nye planter dersom de ikke destrueres.

Jordvasking kan bryte opp jorden mekanisk, men ødelegger ikke nødvendigvis plantematerialet.

Risiko for spredning av invasive arter

Fordi frø og plantedeler kan overleve behandlingen, kan jordvasking i praksis føre til at invasive arter fortsatt finnes i jorden etter behandling.

Dermed kan jorden bidra til videre spredning når den flyttes eller gjenbrukes.

Av denne grunn anses jordvasking generelt ikke som en egnet metode for jord som inneholder invasive planter eller planteskadegjørere.

Hva er jorddamping?

Jorddamping er en metode for termisk behandling av jord hvor varme brukes til å desinfisere jordmassene.

I stedet for å forsøke å separere forurensningen fra jorden, varmes jorden opp med damp til temperaturer over 90 °C.

Ved slike temperaturer kan ikke biologiske organismer overleve.

Jorddamping eliminerer effektivt:

• frø fra invasive planter
• røtter og jordstengler
• sopper
• bakterier
• nematoder
• insekter og larver
• jordbårne plantesykdommer

Metoden har vært brukt i flere tiår i gartnerier, veksthus og planteproduksjon for å desinfisere jord og vekstmedier.

Hvordan varme ødelegger frø og planteskadegjørere

Alle levende organismer er avhengige av proteiner og cellestrukturer som brytes ned ved høye temperaturer.

Når jordtemperaturen overstiger omtrent 70–90 °C, vil viktige biologiske prosesser stoppe.

Ved slike temperaturer:

• mister frø evnen til å spire
• brytes rotvev ned
• inaktiveres patogener og mikroorganismer

I motsetning til jordvasking, som forsøker å skille forurensning fra jord, behandler jorddamping hele jordvolumet.

Dette sikrer at invasive arter og planteskadegjørere faktisk elimineres.

Jorddamping vs Jordvasking – viktige forskjeller

Hvorfor termisk jordbehandling er viktig for å hindre spredning av invasive arter

Spredning av invasive planter via jordmasser er et økende problem i mange land. Bygge- og anleggsprosjekter flytter ofte store mengder jord mellom ulike områder.

Dersom jord med frø eller plantedeler fra invasive arter flyttes uten behandling, kan nye bestander etableres.

For å forhindre dette er det nødvendig å bruke teknologier som faktisk destruerer biologisk materiale, ikke bare flytter det rundt i prosessen.

Termiske løsninger som jorddamping kan derfor være en effektiv måte å eliminere frø, røtter og planteskadegjørere før jorden gjenbrukes.

Konklusjon

Jordvasking og jorddamping er to helt ulike teknologier for behandling av jord.

• Jordvasking er utviklet for å håndtere kjemisk forurensning og eliminerer ikke nødvendigvis frø eller planteorganismer.
• Jorddamping bruker høy temperatur til å desinfisere jord og eliminere frø fra invasive planter, røtter og planteskadegjørere.

Når jord inneholder biologisk forurensning, er varmebasert behandling en mer pålitelig metode for å sikre trygg gjenbruk av jordmassene.

The post Jorddamping vs Jordvasking – hvilken metode fungerer mot invasive arter og planteskadegjørere? appeared first on SoilSteam International.

2025 har vært et år der SoilSteam har tatt tydelige steg fra “lovende teknologi” til dokumentert løsning i praksis. Vi har opplevd stor internasjonal interesse, flere viktige prosjekter – og ikke minst en tydelig retning: jord som ressurs, ikke avfall.

Dette var ikke bare en demo – det var en markering av at markedet nå beveger seg raskt mot mer sirkulære løsninger for jordhåndtering.

Første store steg i Sverige: EWGroup

2025 tok vi et viktig steg inn i Sverige gjennom samarbeidet med EWGroup, som ble første aktør i landet til å ta i bruk SoilSaver 20 ved sitt anlegg i Flen. Dette markerer starten på en større satsning i det svenske markedet, hvor behovet for sirkulær håndtering av jordmasser og kontroll av invasive arter øker raskt.»

Trafikverket og Svevia testet SoilSaver i prosjekt i Umeå, Sverige

 SoilSteam inngikk deretter avtale med Svevia og Trafikverket om damping og gjenvinning av ca. 1500 tonn jordmasser infisert med lupiner i Umeå. Prosjektet var planlagt gjennomført i perioden mai–juni 2025, og ble omtalt som SoilSteams første samarbeid med Trafikverket i Sverige.

Dette er et sterkt signal om at metoden vår svarer på et voksende behov i europeisk infrastruktur: å stoppe spredning av fremmede arter, og samtidig redusere deponering.

Internasjonal møteplass: SoilSteam Demo Day 2025

Høsten 2025 samlet vi over 200 deltakere fra åtte nasjoner på Gjennestad i Vestfold for SoilSteam Demo Day. Dagen viste hvordan termisk behandling kan gjøre forurensede eller infiserte jordmasser og torv om til en verdifull ressurs, både for bygg/anlegg og for drivhusproduksjon.

Gavin Griffiths Group –Japanese Knotweed og første UK-enhet

«I Storbritannia har 2025 vært et gjennombruddsår. Sammen med Gavin Griffiths Group har vi tatt viktige steg for å dokumentere effekt mot Japanese knotweed, og dette knyttes til lanseringen av det som omtales som UKs første steam treatment unit for soil ved deres anlegg sommeren 2025. Dette er starten på en større UK-reise, der dokumentasjon og sterke partnere står i sentrum.

Vårt mål er å redde så mye jord som mulig fra å bli deponert. I løpet av 2025 så har våre fantastiske kunder brukt våre SoilSaver maskiner til å redde over 23.000 tonn med jord fra å bli deponert. Dette skjedde i Norge, Sverige og i UK. Uten SoilSavere i entreprenørbransjen hadde vi aldri klart dette. Tusen takk til dere som gjorde jobben 😊

Faglig dokumentasjon og internasjonal relevans: Sardinia Symposium 2025

I september 2025 deltok vi også på Sardinia Symposium, hvor vi viste hvordan SoilSteam-teknologi allerede brukes i praksis på tvers av segmenter – fra vei og byggeprosjekter til gjenbruk av vekstmedier i drivhusproduksjon.

For mange handler dette om et kjerne-spørsmål: Kan man bekjempe skadegjørere og fremmede arter uten å ødelegge jordas kvalitet? Vår erfaring og dokumentasjon viser at svaret utvilsomt er ja.

Nye bruksområder: substrat og vekstmedier

2025 har også handlet om vekstmedier og sirkularitet i drivhusproduksjon: SoilSteam har publisert flere saker om gjenbruk av substrater og hvordan dette kan bidra til mer bærekraftig produksjon. Sommeren 2025 gjennomførte vi et første forskningsprosjekt som dokumenterer at torv ot substratprodukter kan behandles med vår SoilSaver teknologi og gjenbrukes istedenfor å bytte den ut med ny. Dette vil bety en ny måte å tenke sirkulæritet på i internasjonal drivhusproduksjon og vil dessuten medføre betydelig redusering av utslipp av Metan og CO2.

Nye kunder og kontinenter

Slutten på 2025 ble hektisk. Vi hadde samler med flere aktører innen drivhusproduksjon, avfallsbehandling og entreprenører fra flere forskjellige land. Dette medførte at flere SoilSavere ble solgt for levering neste år i løpet av årets siste måneder. En av disse går til Nord-Amerika og blir SoilSteam sin første maskin som går på utsiden av Europa! Dette er en milepæl for SoilSteam.

Hva tar vi med oss inn i 2026?

2025 viste oss tre ting veldig tydelig:

1. Behovet for sirkulær jordhåndtering vokser raskt – i flere bransjer samtidig.
2. SoilSteam beveger seg fra “pilot” til “skalerbar praksis”.
3. Vi har dokumentert at SoilSteaming fungerer, og folk forstår det. I løpet av 2025 ble vi kontaktet av mer enn 200 selskaper fra 24 land som er interessert i SoilSteaming. Denne enorme interessen tror vi vil øke ytterligere i 2026.

Takk til kunder, partnere og alle som møtte oss i 2025 – vi gleder oss til å bygge videre i 2026. God jul og godt nytt år!

The post 2025: “Året SoilSteam tok et stort steg ut i verden” appeared first on SoilSteam International.

Jordgjenvinning som alternativ til kostbar deponering

I stedet for å frakte jordmassene til deponi – noe som både koster penger og innebærer miljøbelastning – ble jorden behandlet lokalt med damp. SoilSaver-teknologien benytter varmebehandling uten kjemikalier for å fjerne uønsket biologisk materiale, samtidig som jorden bevares og kan gjenbrukes som vekstmedium.

Prosjektet ble gjennomført som planlagt, både tidsmessig og økonomisk. Trafikverket ser på dette som en mulig metode for å redusere de høye kostnadene forbundet med dagens praksis:

– Det handlar om att se om vi med en rimlig kostnad kan hantera de här massorna på plats i stället för att köra i väg dem till deponi och gräva ner dem, vilket kostar 1500 kronor, sier Claes Dahlgren, samordnare for invasive arter ved Trafikverket.

– Deponering koster mer enn behandling

Hans Kristian Westrum fra SoilSteam kommenterer:

– Vi erfarer nesten hver gang at gjenvinning av jordmasser med vår SoilSaver gjør prosjektene mer bærekraftige – både når det gjelder miljø, natur og i rene penger. Vår behandlingskostnad ligger på et par hundrelapper per tonn. I dette prosjektet utgjør deponikostnaden alene mange ganger større kostnad enn behandlingen.

Vi må slutte å deponere masser som det er billig å gjenvinne. Deponiene må fylles med avfall vi ikke klarer å gjenvinne – ikke med viktige ressurser som enkelt kan tas i bruk igjen, avslutter Westrum.

Veien videre

Trafikverket vil følge opp prosjektet gjennom sommeren og høsten for å vurdere effekten. Det avgjørende blir om behandlingen hindrer spredning av lupiner – samtidig som jorden fortsatt fungerer godt for ny vegetasjon.

SoilSteam ser frem til resultatene og håper SoilSaver kan bli en del av verktøykassen for sirkulær, kostnadseffektiv og miljøvennlig håndtering av biologisk forurensede masser i Sverige.

Les mer fra Trafikverket her:
Ny metod testas för att stoppa spridning av invasiva växter – Trafikverket

The post 🌿 Trafikverket tester jordbehandling med SoilSaver for å hindre spredning av lupiner appeared first on SoilSteam International.

Et strategisk viktig samarbeid

Svevia og Trafikverket er blant Sveriges mest sentrale aktører innen vei- og anleggsarbeid. At de nå velger SoilSteams teknologi, viser både fremtidsrettet tenkning og tillit til damping som løsning.

– Vi er veldig glade for å få denne muligheten til å samarbeide med Svevia og Trafikverket, sier Hans Kristian Westrum, gründer og salgsdirektør i SoilSteam.
– Dette er en stor anerkjennelse av teknologien vår, og et viktig skritt for å etablere jordgjenvinning med damping som en bærekraftig praksis i Sverige.

Damping av jord – et grønt alternativ

Lupiner er blant de mest problematiske fremmede artene i Skandinavia. De sprer seg raskt via frø og utkonkurrerer stedegne arter som prestekrage og kløver – noe som reduserer det biologiske mangfoldet og gir dårligere vilkår for pollinatorer.

Ved å bruke SoilSteams dampbaserte metode, kan infiserte jordmasser behandles effektivt og deretter gjenbrukes, i stedet for å havne på deponi. Dette er ikke bare mer miljøvennlig – det er også økonomisk gunstig.

Kristina Svahn fra Svevia forteller:
– Vi har lenge lett etter effektive metoder for å bekjempe fremmede arter uten å måtte kaste store mengder jord. Hvis dette prosjektet blir vellykket, kan vi i fremtiden redusere behovet for deponering betraktelig – noe som er svært positivt.

Et vendepunkt for jordgjenvinning i Sverige

Prosjektet i Umeå er det første av sitt slag i Sverige og kan bli et viktig referanseprosjekt for andre regioner og aktører som står overfor lignende utfordringer. SoilSteam ser fram til å bygge videre på dette samarbeidet og bidra til at damping av jord blir en del av standard praksis ved håndtering av fremmede arter.

Kort om fremmede arter og lupiner:

• Fremmede invaderende arter er planter, dyr eller mikroorganismer som har spredd seg utenfor sitt naturlige leveområde med menneskelig hjelp, og som kan true naturmangfold, helse eller økonomi.
• Lupiner (Lupinus polyphyllus) er flerårige planter som raskt danner tette bestander langs veikanter og skråninger.
• De sprer seg lett via frø, og frøene kan følge med jord, maskiner og kjøretøy.
• Lupiner utrydder stedegne arter, og reduserer det økologiske mangfoldet.
• Damping av jord er en effektiv metode for å hindre spredning og samtidig bevare jordens kvalitet.
• Les mer om prosjektet her.

Vil du vite mer om hvordan SoilSteam kan bidra til å løse utfordringer knyttet til fremmede arter?
Ta kontakt med vårt team eller les mer om teknologien vår her på nettsiden.

Sammen kan vi gjøre jord til en ressurs – ikke et avfallsproblem.

The post Første oppdrag i Sverige: SoilSteam skal dampe jordmasser med lupiner for Svevia og Trafikverket i Umeå appeared first on SoilSteam International.

Jordens kritiske tilstand

Ifølge FN er omtrent 33 prosent av verdens jord moderat til alvorlig forringet som følge av erosjon, komprimering, forsuring, og i forbindelse med bygging av bygninger, vei og bane blir store mengder jord vært år kjørt til deponi. I Europa alene anslås det at 970 millioner tonn jord går tapt årlig som følge av erosjon. Dette betyr at vi mister matjord mye raskere enn den naturlig kan regenereres. Et slikt tap truer ikke bare matsikkerheten, men svekker også jordens evne til å regulere vann og karbon. Uten sunn matjord er det umulig å produsere tilstrekkelige mengder mat på lang sikt. Flere land i EU har nå høye skatter ved deponering av jord og noen har til og med lagt ned forbud mot det.

EU tar grep – Jordbeskyttelse på linje med vann og luft

I juli 2023 annonserte EU-kommisjonen et lovforslag som skal gi juridisk beskyttelse til jordsmonn, på samme måte som vann- og luftkvalitet har vært regulert de siste tiårene. Dette er et stort skritt fremover, ettersom jordressurser i mange land tidligere har blitt forvaltet fragmentert eller uten klare regler for langsiktig bevaring.

Den foreslåtte loven vil trolig inkludere tiltak for å bekjempe jordforringelse og erosjon, samtidig som den vil fremme bærekraftig landbruk og redusere tapet av organisk materiale i jorda. Det vil også sette fokus på å redusere forurensning fra kjemikalier, overflødig gjødsel og andre forurensninger som skader jordstrukturen og livet som lever der. Det vil heller ikke lenger være rom for å deponere jordmasser der det strengt tatt ikke trengs. Både i Holland/Belgia og i UK snakker man nå om Jord-hotell og jord-sykehus.

Hvorfor strengere regelverk er nødvendig

1. Matvaresikkerhet: Forringelsen av matjord truer vår evne til å dyrke nok mat til en voksende befolkning. Sunn jord er essensiell for å sikre at vi har næringsrik mat i fremtiden.
2. Biodiversitet: Jordsmonnet er hjemmet til et enormt økosystem av mikroorganismer og smådyr som er avgjørende for plantevekst og økosystemets helse. Når jorda forringes, trues disse livsformene, noe som kan ha kaskadeeffekter gjennom næringskjeden.
3. Klimakrisen: Jord spiller en sentral rolle i karbonlagring. Godt vedlikeholdt jord binder karbon og bidrar til å redusere klimagassutslippene. Når jord forringes, frigjøres karbonet, noe som bidrar til klimaendringer.
4. Erosjon og katastrofer: Uten beskyttelse blir jorda mer utsatt for erosjon. Dette fører ikke bare til tap av matjord, men kan også øke risikoen for flom og andre naturkatastrofer, som ødelegger landområder og samfunn.

Hva betyr dette for fremtiden?

EU’s initiativ representerer et paradigmeskifte i hvordan vi ser på og behandler jord. Ved å innføre strengere regelverk for jordbeskyttelse, legger EU grunnlaget for en mer bærekraftig fremtid der landbruk, natur og klima kan sameksistere. Dette er avgjørende i en tid hvor vi står overfor en global matkrise og økende miljøutfordringer.

Men det er også viktig at land utenfor Europa følger etter. Jord er ikke en uendelig ressurs. Den må behandles med respekt og forsiktighet, og vi trenger internasjonale samarbeid og retningslinjer som sikrer at vi beskytter denne ressursen for kommende generasjoner.

Oppfordring til handling

Forbrukere, bønder, og politiske beslutningstakere må alle spille sin rolle i å beskytte jordsmonnet. Bønder kan adoptere mer bærekraftige praksiser som regenerativt landbruk, mens forbrukere kan støtte lokale produkter og kreve at jordressursene ivaretas på en skikkelig måte. Samtidig må vi alle presse på for at politikere implementerer og håndhever lovgivning som sikrer at jord blir behandlet med samme forsiktighet som vann og luft .

Rethink food skrev en meget god artikkel om dette tema for noen måneder siden.

The post Hvorfor vi trenger strengere regelverk for å beskytte matjord – EU tar grep appeared first on SoilSteam International.

Dokka entreprenør brukte i sommer “SoilSaver” for å dampe jord og fjerne uønskede planter, slik at jorden kunne gjenbrukes i stedet for å bli deponert. Denne metoden ble valgt for et veiprosjekt for å redusere transportbehovet og CO₂-utslipp. SoilSaver-maskinen kan behandle opptil 20 tonn jord per time, og 4000 tonn med jord ble med dette “reddet” fra deponering.

SoilSteam og Dokka Entreprenør planlegger å bruke denne teknologien i flere prosjekter fremover. Standard Norge har også etablert en komité for å utarbeide en standard for varmebehandling av jord, som forventes ferdigstilt i 2025. Les mer her: https://anleggsmaskinen.no/2024/10/forst-i-verden-damper-jord-i-veiprosjekt/

The post Første gang i verden at forurenset jord blir resirkulert istedenfor deponert i et veiprosjekt! appeared first on SoilSteam International.

1. Miljøbeskyttelse og bærekraft

Deponering av jord betyr ofte at verdifulle jordmasser går tapt for alltid. Ved å gjenvinne jord, reduseres behovet for å utvinne ny jord og andre råmaterialer, noe som beskytter naturlige ressurser og reduserer nye miljøinngrep. Deponering av jordmasser kan føre til ødeleggelse av naturarealer og skape problemer som erosjon og tap av biologisk mangfold. Gjenvinning av jord, derimot, er en mer bærekraftig løsning som tar vare på eksisterende ressurser. Det kan ta opp til 1000 år å lage en ny jord.

2. Reduksjon av deponikostnader

Deponering av jord kan være kostbart (selv om det i Norge fortsatt er altfor billig). I de fleste andre land, inkludert nesten alle EU-land, pålegges avgifter på deponering av masser for å dekke miljøkostnader og stimulere til alternative løsninger som resirkulering. Å gjenvinne jord kan derfor være økonomisk mer fordelaktig enn å betale for deponi, spesielt i tilfeller der det kreves store mengder masser.

3. Reduserte transportkostnader

Å frakte jord til deponi kan innebære lange avstander, noe som øker transportkostnadene og karbonutslippene fra maskiner og kjøretøy. Hvis jorden i stedet kan behandles og gjenbrukes lokalt på anleggsområdet, vil det kunne redusere både kostnader og miljøpåvirkningen som følge av transport.

4. Gjenbruk i prosjekter

Gjenvunnet jord kan brukes på nytt i mange bygge- og anleggsprosjekter, for eksempel til landskapsforming, veibygging og fundamentering. Dette bidrar til å redusere behovet for å utvinne nye materialer, som sand og grus, og fører til mindre miljøbelastning. For prosjekter som krever store mengder fyllmasse, kan gjenvunnet jord være en effektiv løsning både økonomisk og logistisk.

5. Regulatoriske krav og samfunnsansvar

Mange land har strenge reguleringer og insentiver for å redusere deponi og fremme resirkulering. Gjenvinning av jord kan bidra til å overholde miljøregler og styrke bedriftens samfunnsansvar. Ettersom bærekraft blir stadig viktigere i anbudsprosesser, kan gjenvinning av jord gi konkurransefortrinn ved tildeling av prosjekter. Dette ser vi stadig oftere faktisk skjer.

6. Redusert deponikapasitet

Deponikapasiteten i mange land er begrenset, og det er stadig strengere krav til hva som kan deponeres. Ved å redusere mengden jord som går til deponi, bidrar man til å avlaste deponianleggene og forlenger deres levetid. Deponier bør kun være for masser som det er umulig å gjenvinne!

7. CO2 binding vs Metan utslipp

Jord i et anlegg vil binde CO2 enten den brukes som en gressbakke eller den er plantet til med bukser og trær. Jord legges på et deponi vil slutte å binde CO2 og heller avgi Metan.

The post 7 grunner til å gjenvinne jord i anleggsbransjen selv om det er raskere og enklere å deponere den: appeared first on SoilSteam International.

For de av oss som bor rundt Oslofjorden har vi fått føle litt på i hvert fall en fremmed art: Stillehavsøstersen. Der hvor vi får kunne gå barbent på strendene for bare noen år siden er det nå tett i tett med sylskarpe stillehavsøsters. Uten naturlige fiender sprer den seg lynraskt. Brunsnegl er et annet eksempel på en fremmed art. den sprer seg raskt og er vanskelig å stoppe.  

De fremmede plantene som i stor grad påvirker, reduserer og truer artsmangfold og økosystemer kalles invasive planter. Invasive planter er ofte introdusert til nye økosystemer av menneskelige aktiviteter og dette har blitt en betydelig økologisk bekymring globalt. Det kan for eksempel være at noen tar med en plante hjem fra ferie, men det kan også være at frø henger fast på en lastebil fra Europa og faller av et annet sted. Disse artene som ikke hører naturlig hjemme her kan utkonkurrere og fortrenge innfødt vegetasjon, noe som fører til en rekke negative effekter på biodiversitet, økosystemfunksjoner og til og med menneskelige aktiviteter. Viktigheten av å bekjempe invasive planter ligger i å bevare den delikate balansen i økosystemer, opprettholde biodiversitet og sikre tjenestene disse økosystemene gir. Alle vekster har en rolle i naturen og det kan få store konsekvenser dersom arter blir utryddet på denne måten. 

Når «lokale» planter blir utryddet av de invasive plantene minskes biodiversiteten/mangfoldet. Mangfoldet i naturen er viktig. Menneskene på jorden er avhengig av et bærekraftig artsmangfold for å overleve på jorden. Sabima skriver mer om hvorfor naturmangfold er viktig her 

De vanligste fremmede plantene i Europa er: Parkslirekne, Kjempebjørnekjeks. Canadagullris og Kjempespringfrø, men til sammen er det 41 forskjellige vekster på EU sin liste over invasive fremmede vekster som er forbudt å importere eller spre. Listen blir stadig lengre. Norge som kanskje har kommet lengst i dette arbeidet på verdensbasis har i dag 107 planter på listen over invasive fremmede planter som innehar svært høy risiko. 

Hvis disse artene får spre seg fritt så vil de på kort tid ta over enorme områder og mange av dagens arter vil bli utryddet. Se hvordan parklirekne har spredd seg i Norge de siste årene her 

For å møte utfordringen med invasive planter, brukes ulike kontroll- og forvaltningsmetoder. Dette inkluderer mekaniske metoder som klipping og trekking, kjemiske metoder som bruk av plantevernmidler, og biologisk kontroll ved bruk av naturlige fiender av de invasive artene. Ofte medfører bekjempelse av invasive fremmede planter til at store mengder jord blir deponert da jordmassene inneholder eller kan inneholde frø eller plantedeler fra planten. Dette er jo et paradoks at man i slike tilfeller må deponere en viktig ressurs og del av naturen for å beskytte artsmangfoldet i naturen. Dette kan unngås ved at jordmassene varmes opp til en temperatur som artene ikke tåler over en viss tid. SoilSteam har sammen med forskningspartnere som Nibio og andre funnet disse kritiske temperaturene og utviklet maskiner som gjør det mulig å bekjempe disse artene samtidig som jordmassene kan gjenbrukes. 

Referanser: 

1. Simberloff, D., Martin, J. L., Genovesi, P., Maris, V., Wardle, D. A., Aronson, J., … & McGeoch, M. A. (2013). Impacts of biological invasions: what’s what and the way forward. Trends in Ecology & Evolution, 28(1), 58-66. 

2. Vilà, M., Espinar, J. L., Hejda, M., Hulme, P. E., Jarošík, V., Maron, J. L., … & Pyšek, P. (2011). Ecological impacts of invasive alien plants: a meta-analysis of their effects on species, communities and ecosystems. Ecology Letters, 14(7), 702-708. 

3. Mack, R. N., Simberloff, D., Lonsdale, W. M., Evans, H., Clout, M., & Bazzaz, F. A. (2000). Biotic invasions: causes, epidemiology, global consequences, and control. Ecological Applications, 10(3), 689-710. 

The post Hvorfor er fremmede arter et problem? appeared first on SoilSteam International.

SoilSteam’s teknologi for damping av biologisk infisert jord blir trukket frem som et godt alternativ til bortkjøring og deponering av jordmasser. Det betyr at organisasjoner som Statens Vegvesen (Norge), Trafikverket (Sweden), National Highways (UK), Trafikledsverket (Finland) and Vejdirektoratet (Denmark). bruker denne veilederen som et viktig verktøy når de velger løsninger for sine prosjekter de neste årene.

Daglig leder i SoilSteam, Oddbjørn Bergem, er glad for at rapporten vektlegger bærekraftig utbygging: «Veibygging i Europa er dessverre en vesentlig bidragsyter til nedbygging av verdifull matjord. At CEDR nå setter fokus på dette og promoterer teknologi og metoder som ivaretar matjorden vår er svært positivt. Fra et kommersielt synspunkt er dette selvsagt også viktig for SoilSteam. Vi har store internasjonale ambisjoner med teknologien vår, og vi merker stadig økende interesse fra store aktører fra både Europa og USA.  Det at vi trekkes frem i slike publikasjoner styrker vår posisjon og befester vår posisjon som en ledene aktør på området.»

The post SoilSteam’s teknologi anbefales i ny rapport for veibygging i Europa. appeared first on SoilSteam International.

Den norske entreprenøren DEAS tar nå i bruk SoilSaver fra SoilSteam. 

Morgan Brenden, HMS/KS leder hos DEAS, sier at dette er en meget spennende teknologi som gjør at vi kan tilby mer bærekraftig massehåndtering i våre prosjekter.  Morgan ble oppmerksom på SoilSaver høsten/vinteren 2022/23. Han syntes umiddelbart at dette var interessant. Ettersom DEAS primært jobber mot det Vegvesenet og det offentlige i Norge så vet han hvor stort fokus gjenbruk av masser vil få i årene fremover. Etter dialog med SoilSteam så bestemte Morgan at de ville legge inn i anbudet at de skulle gjenvinne jordmasser med fremmede arter i prosjekt E05 Avlastet veg, Verkevika – Toso på Jevnaker med oppstart våren 2024. Det var med stor glede at DEAS høsten 2023 fikk beskjed om at de hadde vunnet dette anbudet. En av suksessfaktorene i anbudsprosessen var at de hadde den beste helhetlige løsningen med tanke på massene. Dette viser hvor viktig det blir å tenke gjenvinning og ressursutnyttelse i tiden fremover sier Morgan. Fra og med 1/1-2024 skal alle offentlige prosjekter vektes med minst 30% på bærekraft i Norge. Det er derfor et strategisk valg for oss å gå til innkjøp av slike maskiner fra SoilSteam sier Brenden 

Store mengder jord blir deponert hvert år i Norge 

Årlig blir det deponert ca. 8 millioner tonn med masser i Norge. Av dette så er det 3-4 millioner tonn jord. Vi kan ikke gjøre noe med kjemisk forurensing, men all jord med biologisk/organisk forurensing kan vi behandle sier Stian Forland som er salgssjef i SoilSteam. Det utgjør ca 1 million tonn. I en verden der vi overforbruker ressursen, er det galskap å deponere matjord som er grunnlaget for 90% av maten vi spiser, sier han. Derfor er det veldig gledelig at vi ser at entreprenører som legger jorddamping inn i sine anbud faktisk vinner dem. Vi startet jo utviklingen av disse maskinene etter ønske fra Vegvesenet, Banenor og Statsbygg og da er det veldig positivt at de også premierer entreprenørene som investerer i dem, avslutter han. 

Byggherre for dette prosjektet er Vegvesenet. Benedikte Oliver som er senioringeniør hos Vegvesenet ble kjent med SoilSteam gjennom forskningsprosjektet RessursRetur. I dette prosjektet jobbet Vegvesenet, SoilSeam, Lindum, Toten Løk og Larvik Løk sammen med NIBIO for å finne ut hvilken temperatur og tid som massene behøver for å eliminere forskjellige fremmede skadelige planter (som Parkslirekne, Lupiner og Kjempespringfrø) og andre skadelige jordboene organismer, som for eksempel potetål (potetcystenematode). Vi hadde 2 mål med forskningsprosjektet sier Oliver. Det ene var at vi ønsket å finne en måte som gjør det mulig å gjenbruke mest mulig masser i våre anlegg. Enorme mengder jord blir årlig gravd opp og flyttet i våre prosjekter. Dessverre er det slik at det ofte er skadelige organismer i jordmassene som gjør at de må deponeres. Det er både kostbart og lite bærekraftig.  Når vi ser at dampbehandling kan sørge for at jordmassene kan gjenbrukes så synes vi det er spennende. Dessuten er vi også er en stor innkjøper av jord og at vi opplever at vi får jord som inneholder fremmede skadelige organismer og uønsket ugress. Dersom vi nå fremover kan sikre oss jord som ikke innehar skadelige organismer så er det en stor fordel for oss avslutter hun. 

Prosjektet er også omtalt i Anleggsmaskinen.no og kan leses her: https://anleggsmaskinen.no/2023/12/fjerner-fremmede-arter-med-damp/

The post Bærekraft trumfer pris appeared first on SoilSteam International.