Hvordan fjerne Parkslirekne – for godt ?

Forhatt. Svartelistet. Uønsket.

Det virker fjernt å tenke på at en av verdens mest problematiske fremmedarter, Parkslirekne, ble importert til Europa som prydbusk på 1800-tallet.

– Og trusselen den utgjør i dag, er større enn det mange av oss tenker over, sier gründer av SoilSteam, Hans Kristian Westrum. Konsekvensene av at noen arter brer om seg i et veldig stort tempo og utrydder lokale arter, har det vært advart mot lenge fra flere hold, også fra FN.

Det er ikke lenge siden FN erklærte jord som en svært begrenset ressurs. Organisasjonen spår et katastrofalt tap de neste 60 årene, dersom vi ikke gjør store grep.

Hvordan henger dette sammen med Parkslirekne, tenker du kanskje?

Såpass mye at dette er noe vi bør ta stilling til raskt.

Parkslirekne kan i løpet av få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter.  Den har få krav til jordsmonn og etablerer seg i ulike naturtyper der det finnes truede og sårbare arter. Når plantene visner ned blir det mye organisk materiale, som legger seg på bakken, og som kveler små og sarte arter. Hele floraen endrer karakter og biodiversiteten trues. Å bekjempe parkslirekne er både vanskelig, tidkrevende og kostbart, og det er krevende å lykkes med dagens metoder.  

I Norge, (se illustrasjon under), har spredningen eksplodert de siste tiårene. Tilsvarende spredning ser vi også i land som Holland, Tyskland, Sverige og Storbritannia.

Westrum fortsetter:

• Dette til tross for målrettet arbeid og enorme kostnader for nettopp å forhindre spredning. I Norge estimeres det til at fremmede arter koster samfunnet mellom 1,4 og 3,6 milliarder NOK per år, samtidig som de fortsetter å spre seg! Eksempelet sier noe om hvor «håpløst» dette er, og hvor prekært det er å tenke nytt rundt måten vi bekjemper fremmede arter på.

Det er her den tydelige koblingen mellom Parkslirekne og matjord kommer inn:

To av de mest brukte metodene for å bli kvitt Parkslirekne, er oppgraving og deponering av jorda den har slått rot i, eller kjemisk bekjempelse i form av sprøyting.

Ved oppgraving og flytting av jord, holder det ikke bare å grave opp jorden akkurat der planten står. Parkslirekne har metervis med røtter, så i tillegg må jorda i en buffersone rundt plantefeltet graves bort. Dette gjør at for hver plante, må inntil 260 kubikkmeter med jord under og rundt planten fjernes. Det tilsvarer mer enn 10 lastebillass med jord for å sikre at en plante ikke sprer seg. Og denne jorda? Den kjøres til deponi – der den anses som avfall og dumpes eller graves ned, dermed forsvinner svært viktig matjord ut av sirkulasjon.

Når det gjelder bruk av plantevernmidler, er dette noe de fleste av oss vet at vi bør unngå av miljøhensyn. I tillegg er metoden svært krevende, for man må sprøyte plantene flere ganger gjennom sesongen og som regel over flere år.

Begge disse metodene har derfor svært uheldige konsekvenser.

Løsningen

Heldigvis er det ikke bekmørkt. Løsningen for å bekjempe Parkslirekne er her allerede, men den er fortsatt ukjent for mange: Vanndamp.

SoilSteam har utviklet en teknologi der jord mikses med varm damp helt til hele jordmassen har oppnådd ønsket temperatur, og dermed blir sterilisert slik at jorda ikke trenger å deponeres og fortsatt kan være en ressurs som matjord. Denne maskinen heter betegnende nok SoilSaver.

Maskinen kan behandle jord som allerede ligger på deponier, eller biologisk infisert jord som allerede er på et byggeprosjekt, for eksempel «on site» i forbindelse med veiutbygging, før den kan gjenbrukes. Jo mer vi jobber med denne maskinen, desto flere bruksområder og behov dukker det opp. Vi opplever et stort samfunnsengasjement for å sørge for at matjorda vår ikke går tapt og ut av sirkulasjon.

• Men de bekjempes, de også. Dampbehandling dreper alle rotdeler og frø av samtlige fremmede arter som har vært gjennom maskinen. Selv om vi fortsatt er i en læringsfase her, kan vi forsikre om at vi har testet alle de verste artene og teknologien vår bekjemper samtlige, bekrefter bærekraftsansvarlig i SoilSteam, Silje Eftang.

• Når jordmasser behandles ved bruk av vanndamp, forhindrer vi ikke bare at fremmede arter fortsetter å spre seg og reduserer biodiversiteten. Metoden gjør det mulig å resirkulere matjorda vår, som er en livsviktig ressurs både for oss og for kommende generasjoner, sier Eftang.

«Metoden tar også vare på matjorda vår, som er en livsviktig ressurs både for oss og for kommende generasjoner»

Er det virkelig slik at SoilSaver kan bekjempe alle invaderende planteslag, både røtter og frø? Ja, så langt har resultatene vært veldig gode. Eftang utdyper: I samarbeid med NIBIO, har virksomhetens eget forskningsteam jobbet målrettet for å finne den optimale kombinasjonen av temperatur og tid som trengs for at damp skal drepe skadelige organismer og fremmede arter.

Lenke: Les mer om SoilSaver.

Så, hva er det egentlig å vente på?

Info boks: «Tre raske om Parkslirekne:» Navn: Parkslirekne (norsk), Japanese knotweed (engelsk), Fallopia japonica (latin) Importert som prydbusk fra Asia til Europa på 1800-tallet Er i dag oppført på listen over verdens 100 verste invaderende fremmede arter