Du har sikkert hørt om at vi må bekjempe spredning av fremmede arter, men er dette egentlig et problem vi bør bekymre oss over?
For de av oss som bor rundt Oslofjorden har vi fått føle litt på i hvert fall en fremmed art: Stillehavsøstersen. Der hvor vi får kunne gå barbent på strendene for bare noen år siden er det nå tett i tett med sylskarpe stillehavsøsters. Uten naturlige fiender sprer den seg lynraskt. Brunsnegl er et annet eksempel på en fremmed art. den sprer seg raskt og er vanskelig å stoppe.
De fremmede plantene som i stor grad påvirker, reduserer og truer artsmangfold og økosystemer kalles invasive planter. Invasive planter er ofte introdusert til nye økosystemer av menneskelige aktiviteter og dette har blitt en betydelig økologisk bekymring globalt. Det kan for eksempel være at noen tar med en plante hjem fra ferie, men det kan også være at frø henger fast på en lastebil fra Europa og faller av et annet sted. Disse artene som ikke hører naturlig hjemme her kan utkonkurrere og fortrenge innfødt vegetasjon, noe som fører til en rekke negative effekter på biodiversitet, økosystemfunksjoner og til og med menneskelige aktiviteter. Viktigheten av å bekjempe invasive planter ligger i å bevare den delikate balansen i økosystemer, opprettholde biodiversitet og sikre tjenestene disse økosystemene gir. Alle vekster har en rolle i naturen og det kan få store konsekvenser dersom arter blir utryddet på denne måten.
Når «lokale» planter blir utryddet av de invasive plantene minskes biodiversiteten/mangfoldet. Mangfoldet i naturen er viktig. Menneskene på jorden er avhengig av et bærekraftig artsmangfold for å overleve på jorden. Sabima skriver mer om hvorfor naturmangfold er viktig her
De vanligste fremmede plantene i Europa er: Parkslirekne, Kjempebjørnekjeks. Canadagullris og Kjempespringfrø, men til sammen er det 41 forskjellige vekster på EU sin liste over invasive fremmede vekster som er forbudt å importere eller spre. Listen blir stadig lengre. Norge som kanskje har kommet lengst i dette arbeidet på verdensbasis har i dag 107 planter på listen over invasive fremmede planter som innehar svært høy risiko.
Hvis disse artene får spre seg fritt så vil de på kort tid ta over enorme områder og mange av dagens arter vil bli utryddet. Se hvordan parklirekne har spredd seg i Norge de siste årene her
For å møte utfordringen med invasive planter, brukes ulike kontroll- og forvaltningsmetoder. Dette inkluderer mekaniske metoder som klipping og trekking, kjemiske metoder som bruk av plantevernmidler, og biologisk kontroll ved bruk av naturlige fiender av de invasive artene. Ofte medfører bekjempelse av invasive fremmede planter til at store mengder jord blir deponert da jordmassene inneholder eller kan inneholde frø eller plantedeler fra planten. Dette er jo et paradoks at man i slike tilfeller må deponere en viktig ressurs og del av naturen for å beskytte artsmangfoldet i naturen. Dette kan unngås ved at jordmassene varmes opp til en temperatur som artene ikke tåler over en viss tid. SoilSteam har sammen med forskningspartnere som Nibio og andre funnet disse kritiske temperaturene og utviklet maskiner som gjør det mulig å bekjempe disse artene samtidig som jordmassene kan gjenbrukes.
Referanser:
- Simberloff, D., Martin, J. L., Genovesi, P., Maris, V., Wardle, D. A., Aronson, J., … & McGeoch, M. A. (2013). Impacts of biological invasions: what’s what and the way forward. Trends in Ecology & Evolution, 28(1), 58-66.
- Vilà, M., Espinar, J. L., Hejda, M., Hulme, P. E., Jarošík, V., Maron, J. L., … & Pyšek, P. (2011). Ecological impacts of invasive alien plants: a meta-analysis of their effects on species, communities and ecosystems. Ecology Letters, 14(7), 702-708.
- Mack, R. N., Simberloff, D., Lonsdale, W. M., Evans, H., Clout, M., & Bazzaz, F. A. (2000). Biotic invasions: causes, epidemiology, global consequences, and control. Ecological Applications, 10(3), 689-710.