Kjempebjørnekjeks, også kjent som Heracleum mantegazzianum, er en plante som opprinnelig kommer fra Kaukasus-regionen i Øst-Europa. Den ble introdusert til andre deler av verden som en dekorativ hageplante på grunn av sine imponerende blomster og store, bladrike vekst. Dessverre har den vist seg å være en invasiv art i mange områder. Kjempebjørnekjeks er ansett som en av de 5 mest problematiske invasive plantene i Nord-Europa og utgjør også store problemer i USA og Canada.
Den største bekymringen med Kjempebjørnekjeks er dens aggressive vekst og evne til å etablere seg i nye områder raskt. Planten produserer store mengder frø som spres effektivt av vinden og vannstrømmer, og dens rotsystem kan vokse dypt og bredt, noe som gjør den vanskelig å fjerne. Når den først har etablert seg, kan Kjempebjørnekjeks danne tette bestander som fortrenger innfødte planter og endrer det naturlige økosystemet.
Plantesaft av kjempebjørnekjeks kan i kombinasjon med sollys, gi kraftig forbrenning på hud.
Bekjempelsen av Kjempebjørnekjeks er en utfordring på grunn av dens dyptgående røtter og spredningsmåter. Mekaniske metoder som å klippe eller grave opp planten kan bidra til å kontrollere bestandene, men det krever ofte gjentatte innsatser over flere år. Bruk av kjemiske herbicider kan være effektivt, men det må gjøres med forsiktighet for å unngå skade på andre planter og miljøet.
I tillegg til å bekjempe eksisterende bestander av Kjempebjørnekjeks, er det viktig å hindre spredning til nye områder. Dette kan innebære å fjerne blomsterhoder før de rekker å produsere frø, og å begrense spredning gjennom kontrollerte tiltak på steder der planten allerede finnes.
Samlet sett er Kjempebjørnekjeks en invasiv art som krever nøye overvåking og forvaltning for å begrense dens negative påvirkning på økosystemene den invaderer. Planten produserer en enorm mengde frø hvert år og dette gjør at det ofte ligger store mengder frø i jordmassene rundt planten også. SoilSteaming av planten og jordmassene den står i vil effektivt forhindre at planten sprer seg samtidig som at jordmassene kan gjenbrukes.
Mer informasjon kan man finne her: